Lorens von Hadelen: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Lorens von Hadelen (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 13:02

503 byte lagt til , 24. mai 2022

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Lorens von Hadelen]]''' var en [[adel|adelsmann]] som levde på slutten av [[1500-tallet]] og begynnelsen av [[1600-tallet]]. Han var [[lensherre]] på [[Eiker]] og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området.
+<onlyinclude>'''[[Lorens von Hadelen]]''' var en [[adel|adelsmann]] som levde på slutten av [[1500-tallet]] og fram til sin død i 1637. Han var [[lensherre]] på [[Eiker]] og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området.
-Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong [[Christian IV]]s tjeneste som kaptein. I [[1602]] ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på [[Eiker]], og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen [[Drammen]]. Den [[4. februar]] [[1603]] ble han forlenet med [[Eker len]], med den gamle kongsgården [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] som residens.
+Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong [[Christian IV]]s tjeneste som kaptein. I [[1602]] ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på [[Eiker]], og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen [[Drammen]]. Den [[4. februar]] [[1603]] ble han forlenet med [[Eker len]], med den gamle kongsgården [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] som residens.</onlyinclude>
-Som lensherre hadde von Hadelen alle [[viss rente|faste inntekter]] «[[fritt og kvitt]]», mens han i begynnelsen måtte føre regnskap over de [[uviss rente|uvisse inntektene]], herunder de fire [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]]. Fra og med [[20. mars]] [[1605]] fikk han imidlertid også de uvisse inntektene kvitt og fritt. Kort etter ble imidlertid driften av bergverket på Eiker bortforpaktet til tyskeren [[Israel Doest]].
+Som [[lensherre]] hadde von Hadelen alle [[viss rente|faste inntekter]] «[[fritt og kvitt]]», mens han i begynnelsen måtte føre regnskap over de [[uviss rente|uvisse inntektene]], herunder de fire [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]]. Fra og med [[20. mars]] [[1605]] fikk han imidlertid også de uvisse inntektene kvitt og fritt. Kort etter ble imidlertid driften av bergverket på Eiker bortforpaktet til tyskeren [[Israel Doest]].
-Alt i [[1607]] sendte bøndene på Eiker en ansøkning til kongen der de beklaget seg over at Lorens påla dem mer pliktarbeid og skatt og skrev ut større bøter enn det han hadde anledning til etter loven og kongebrevene. Det ble nedsatt en kommisjon som skulle undersøke saken, men resultatene av dette er ikke kjent. Muligens fikk bøndene medhold i noen av anklagene, men i det store og hele har nok von Hadelen fortsatt hatt kongens tillit. Under [[Kalmarkrigen]] deltok han som feltherre fra [[1611]] til [[1613]] og ledet en flokk med bondesoldater.
+Alt i [[1607]] sendte bøndene på Eiker en ansøkning til kongen der de beklaget seg over at Lorens påla dem mer pliktarbeid og skatt og skrev ut større bøter enn det han hadde anledning til etter loven og [[Leksikon:kongebrev|kongebrevene]]. Det ble nedsatt en kommisjon som skulle undersøke saken, men resultatene av dette er ikke kjent. Muligens fikk bøndene medhold i noen av anklagene, men i det store og hele har nok von Hadelen fortsatt hatt kongens tillit. Under [[Kalmarkrigen]] deltok han som feltherre fra [[1611]] til [[1613]] og ledet en flokk med bondesoldater.
-Allmuen på Eiker stevnet Lorentz inn for Herredagen, som ble avholdt på Eiker i desember 1613. Anklagen besto av 81 punkter, som omfattet ulike typer overgrep mot Eikerbøndene, men også underslag av inntekter som tilhørte kongen. Lensherren ble dømt på de fleste punkter. Dommen ble avsagt den [[18. desember]] [[1613]], og von Hadelen ble dømt til å betale hele 2.400 riksdaler i bøter og ble samtidig avsatt som lensherre.
+Allmuen på Eiker stevnet Lorentz inn for [[Leksikon:herredag|Herredagen]], som ble avholdt på Eiker i desember 1613. Anklagen besto av 81 punkter, som omfattet ulike typer overgrep mot Eikerbøndene, men også underslag av inntekter som tilhørte kongen. Lensherren ble dømt på de fleste punkter. Dommen ble avsagt den [[18. desember]] [[1613]], von Hadelen ble dømt til å betale hele 2.400 riksdaler i bøter og ble samtidig avsatt som lensherre.
 I 1614 kjøpte Lorens von Hadelen gården [[Nedre Fiskum (Øvre Eiker)|Nedre Fiskum]] på Eiker og bosatte seg der. Her bygde han opp et staselig våningshus, som fortsatt utgjør kjernen i hovedbygningen på gården. Han eide også parter i en rekke andre gårder på Eiker, som [[Nordre Rud (Øvre Eiker)|Nordre Rud]], [[Søndre Rud (Øvre Eiker)|Søndre Rud]], [[Klunderud (Øvre Eiker)|Klunderud]], [[Nordre Stablum (Øvre Eiker)|Nordre Stablum]], [[Korshorgen (Nedre Eiker)|Korshorgen]],  en annen [[Horgen gård (Eiker)|Horgen]]-gård, [[Skot (Øvre Eiker)|Skot]], [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], [[Muggerud (Øvre Eiker)|Muggerud]], [[Øvre Fiskum (Øvre Eiker)|Øvre Fiskum]], og de tre [[Råen (Øvre Eiker)|Råen-gårdene]]. I tillegg til dette hadde han også gods i [[Sandsvær]], på [[Hadeland]] og på [[Hedmark|Hedmarken]].
@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 Lorens var gift med [[Beche von Reimorshausen]]. Ifølge flere nettsteder hadde de kun ett barn, Christian von Hadelen, mens Tord Pedersen hevder at også Knut von Hadelen var en sønn av Lorens og Beche. Andre oppgir derimot at Knut var sønn av Christian, og dermed sønnesønn av Lorens. Flere norske embetsmenn skal stamme fra ham. Etter fru Beckes død giftet Lorens seg med [[Maren Nielsdatter]], som var av bondeslekt. Han falt under [[Tredveårskrigen]], i [[1637]].
 ==Kilder==
+* Moseng, Ole Georg: «Sigden og sagbladet.» ''Eikers historie'', bind 2 (1994) - side 87, 99ff, 104, 107, 113, 231, 233, 264 og 269ff
-* Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994) - side 87, 99ff, 104, 107, 113, 231, 233, 264 og 269ff
+* Pedersen, Tord: ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie'' (1912) - del I - side 31, 113, 115, 123, 133 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050604092 Les i fulltekst på NBdigital]) og del II - side 3
-* Pedersen, Tord: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie (1913) - del I - side 31, 113, 115, 123, 133 og del II - side 3
 * Nettstedet [http://www.ture.as/Slekt/slektb.htm Ture.as/slekt]
 * Nettstedet Historieboka.no - Einar Sørensen: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1962&Category.ID=1152 Fiskum adelige setegård på Eiker]
 * Nettstedet [http://home.online.no/~jawaage/Christian.htm Jan Waage]
+<br />{{Eiker Leksikon}}<br />
+{{DEFAULTSORT:Hadelen, Lorens von}}
+[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
+[[Kategori:Drammen kommune]]
+[[Kategori:Nedre Eiker]]
+[[Kategori:Tyskland]]
+[[Kategori:Danmark]]
+[[Kategori:Personer]]
+[[Kategori:Predikat]]
+[[Kategori:Lensherrer]]
+{{f1}}
+[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
+[[Kategori:Dødsfall i 1637]]