Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
→Boplasser i Lurdalen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Plasser på Fiskum (oeb-191472).jpg|Søndre Haugen i Lurdalen.}}'''[[Lurdalen]]''' er en sidedal til [[Numedal]], som | <onlyinclude>{{thumb|Plasser på Fiskum (oeb-191472).jpg|Søndre Haugen i Lurdalen.}}'''[[Lurdalen]]''' er en sidedal til [[Numedal]], som ligger i kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra [[Kjennerudvannet]] i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og [[Kongsberg]], omtrent rett nordover i sju kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården [[Ulland (Flesberg)|Ulland]]. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i [[Svene (Flesberg)|Svene]] i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. [[Lurdalsveien (Fylkesvei 96)|Fylkesvei 96]] går gjennom dalføret.</onlyinclude> | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Ulland i Flesberg er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på [[Fiskum]]. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverkets]] gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet [[Kjennerudvannsgruvene]] og [[Skarragruvene]]. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet. | Ulland i Flesberg er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på [[Fiskum]]. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverkets]] gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet [[Kjennerudvannsgruvene]] og [[Skarragruvene]]. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet. | ||
Fra 1883 til 1960 var Lurdalen skole fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «[[Luringen]]», samt Lurdalen lokallag av [[Øvre Eiker Arbeiderparti]]. På 1970-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen». | Fra 1883 til 1960 var [[Lurdalen skole]] fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «[[Luringen]]», samt Lurdalen lokallag av [[Øvre Eiker Arbeiderparti]]. På 1970-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen». | ||
Nærheten til Kongsberg kombinerte med gode kommunikasjonsforhold (Lurdalsveien ble asfaltert på 1970-tallet) har bidratt til at bosetning har blitt opprettholdt, og de seinere årene har det blitt satt opp en del nye bolighus i Lurdalen. | Nærheten til Kongsberg kombinerte med gode kommunikasjonsforhold (Lurdalsveien ble asfaltert på 1970-tallet) har bidratt til at bosetning har blitt opprettholdt, og de seinere årene har det blitt satt opp en del nye bolighus i Lurdalen. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
* [[Brudevollen (Øvre Eiker, 141/9)|Brudevollen]] | * [[Brudevollen (Øvre Eiker, 141/9)|Brudevollen]] | ||
* [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)|Biring]] | * [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)|Biring]] | ||
* [[Søndre Snaret (Øvre Eiker, 143/ | * [[Søndre Snaret (Øvre Eiker, 143/2)|Søndre Snaret]] | ||
* [[Nordre Snaret (Øvre Eiker, 143/ | * [[Nordre Snaret (Øvre Eiker, 143/3)|Nordre Snaret]] | ||
* [[Knipen (Øvre Eiker, 143/8)|Knipen]] | * [[Knipen (Øvre Eiker, 143/8)|Knipen]] | ||
* [[Grønnli (Øvre Eiker, 143/4)|Grønnli]] | * [[Grønnli (Øvre Eiker, 143/4)|Grønnli]] | ||