Lutvann leir
Lutvann leir i Lutvannsveien 60 på Trosterud i Oslo er en militærleir som opprinnelig ble oppført av tyske styrker i 1942. Den ble overtatt av Milorg i 1945, og har siden blitt brukt av Forsvaret.
Tysk leir
Leiren ble anlagt som hovedkvarter for Luftwaffe i skogen utenfor byen og ble kamuflert som etterretningsskole og endelig ferdigstilt i 1943. Den ble bygget rundt husmannsplassen Bråten, og ble av den grunn kalt Lager Braaten og var også kommando- og sambandssentralen for luftvernartilleriet i Oslo-området.
Leiren ble bygget i skogen rundt Bråten som en såkalt «Waldlager», med bygningene spredt i skogsterrenget og bygningene var i stor grad laftehytter («Blockhaus») slik at de var vanskelige å oppdage fra fly. I tillegg var de svært godt kamuflert med kamuflasjemateriell.
Leiren inneholdt en 90-manns mannskapsbrakke, 13 laftede tømmerhytter, en spisebrakke, seks kontor- og undervisningsbrakker, fire andre brakker, blant annet en latrinebrakke og en lagerbygning. Vanligvis var det stasjonert 100–150 mann i leiren, med hadde innkvarteringskapasitet på 500.
Leiren ble også ble brukt som rekreasjonssted for offiserer, med fine tur- og jaktmuligheter i området, og i en av brakkene var det bordell. I en periode skal det også ha vært forlagt sovjetiske krigsfanger i leiren, antagelig i forbindelse med byggearbeidene. Både beliggenheten i skogen og måten bygningene var lagt på, gjorde at allierte fly ikke klarte å identifisere omfanget og detaljene i anlegget.
Etter krigen
Leiren ble kort tid etter krigen hovedkvarter for den militære etterretningstjenesten, men ble snart sambands- og radioskole for Luftforsvaret. Da denne virksomheten flyttet til Kjevik i 1977, ble den hovedkvarter for Heimevernets område HV-02.
Dagens bruk
Etter 1977 er leiren blitt utbygget og modernisert og huser idag i tillegg til HV-02s distriktsstab er også Forsvarets etterretningshøgskole, Etterretningstjenestens hovedkvarter, Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.
Kilder
- Lutvann leir i Oslo byleksikon
- Lutvann leir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no