Lyder Aarseth: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(setter inn portrett)
(lenke)
Linje 8: Linje 8:
Aarseth var formann i Vest-Finnmark krets av [[Noregs lærarlag]] 1926-27, og fra 1923 var han ordfører i Kautokeino. I 1926 ble han valgt til formann i Finnmark fylkesting. I oppslagsverket ''[[Norske skolefolk]]'' fra 1934 heter det om Aarseth at han hadde hatt «Alle mulige komm. tillitsyrke, helt fra rodeforstander».  
Aarseth var formann i Vest-Finnmark krets av [[Noregs lærarlag]] 1926-27, og fra 1923 var han ordfører i Kautokeino. I 1926 ble han valgt til formann i Finnmark fylkesting. I oppslagsverket ''[[Norske skolefolk]]'' fra 1934 heter det om Aarseth at han hadde hatt «Alle mulige komm. tillitsyrke, helt fra rodeforstander».  


I 1914, året etter at han kom til Kautokeino, gifta Aarseth seg med [[Sápmi 1910: På leiting etter en kvinnelig varaordfører|Karen Marie Aarseth]] (1882-1968), som var lærerinne og Norges første kvinnelige varaordfører. De fikk tre sønner og to døtre. Både sønnen Ola Mikal og dattera Ellen g. Klemetsen ble lærere.
I 1914, året etter at han kom til Kautokeino, gifta Aarseth seg med [[Karen Marie Aarseth (1882–1968)|Karen Marie Aarseth]] (1882–1968), som var lærerinne og Norges første kvinnelige varaordfører. De fikk tre sønner og to døtre. Både sønnen Ola Mikal og dattera Ellen g. Klemetsen ble lærere.


Familien bodde i [[Vadsø]] fra 1934 til 1951, da Lyder Aarseth døde. Han var skoledirektør i Finnmark fra 1933 til sin død, med kontor i Vadsø fra 1934.  
Familien bodde i [[Vadsø]] fra 1934 til 1951, da Lyder Aarseth døde. Han var skoledirektør i Finnmark fra 1933 til sin død, med kontor i Vadsø fra 1934.  
25 486

redigeringer