Lyngen Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

Satt inn fotos OG F-merkingsforslag
m (→‎Lagets første styre: Flere navn med flere "opphav")
(Satt inn fotos OG F-merkingsforslag)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Lyngen Samvirkelag]]''' ble stiftet høsten [[1945]]; etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18.200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]], og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680.000,- . Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot Giæver-dynastiets dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].
{{thumb høyre|Aksel Bergvoll med flere fra Kvalvik..jpg|Aksel Bergvoll, her til høyre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll, Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen|Ukjent}}
'''[[Lyngen Samvirkelag]]''' ble stiftet høsten [[1945]]; etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18.200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680.000,- . Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot Giæver-dynastiets dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].


== Historisk bakgrunn ==
== Historisk bakgrunn ==
Linje 20: Linje 21:
I tillegg ble det valgt varamedlemmer og et revisjonsutvalg. Styret fikk fullmakt til å skaffe tomt og hus og øvrige nødtørftigheter til lagets start.
I tillegg ble det valgt varamedlemmer og et revisjonsutvalg. Styret fikk fullmakt til å skaffe tomt og hus og øvrige nødtørftigheter til lagets start.


{{thumb høyre|Lyngseidet med Samvirkelaget i sentrum.JPG|Lyngen Samvirkelag fikk en sentral beliggenhet - vis a vis kirka på Lyngseidet, og som vi ser - med egen kai, hvilket var særdeles viktig. |Ukjent}}
== Butikk på Lyngseidet ==
== Butikk på Lyngseidet ==
[[Lyngen Sparebank]]s bygning var brent under krigen. Etter søknad fra styret fikk laget overta banktomta «inntil videre». Og etter som lagets varetransport i hovedsak ville komme sjøveien, søkte man om leie av sjøgrunn på [[Parakneset]]. Da ville man også sikre muligheten til å levere varer til fiskerne, som kunne bli en stor kundemasse.
[[Lyngen Sparebank]]s bygning var brent under krigen. Etter søknad fra styret fikk laget overta banktomta «inntil videre». Og etter som lagets varetransport i hovedsak ville komme sjøveien, søkte man om leie av sjøgrunn på [[Parakneset]]. Da ville man også sikre muligheten til å levere varer til fiskerne, som kunne bli en stor kundemasse.
Linje 49: Linje 51:
Samvirkelaget i Lyngen var så å si tuftet på fiskere og deres interesseorganisasjoner. Det falt seg derfor helt naturlig for kooperatørene i Lyngen å støtte fiskerisamvirket i det de bygde opp. Lyngen Samvirkelag kjøpte aksjer i A/L [[Fiskernes Redskapsfabrikk]] (REFA) da fabrikken skulle bygges opp på [[Finnsnes]] i [[1950]]. Og da rekefiskarlaget søkkt om å få leie kai og hus til rekefabrikk mot slutten av 1950-årene kom man også de i møte: Laget tilbød seg å bygge fabrikklokaler mot at rekefiskerne betalte ei årlig leie. – Produksjons- og forbrukersamvirke hånd i hånd.  
Samvirkelaget i Lyngen var så å si tuftet på fiskere og deres interesseorganisasjoner. Det falt seg derfor helt naturlig for kooperatørene i Lyngen å støtte fiskerisamvirket i det de bygde opp. Lyngen Samvirkelag kjøpte aksjer i A/L [[Fiskernes Redskapsfabrikk]] (REFA) da fabrikken skulle bygges opp på [[Finnsnes]] i [[1950]]. Og da rekefiskarlaget søkkt om å få leie kai og hus til rekefabrikk mot slutten av 1950-årene kom man også de i møte: Laget tilbød seg å bygge fabrikklokaler mot at rekefiskerne betalte ei årlig leie. – Produksjons- og forbrukersamvirke hånd i hånd.  


{{thumb høyre|Lyngen s-lag - etter fusjonen med Tromsø S-lag.jpg|Prix-butikken på Lyngseidet - etter fusjonen med Tromsø Samvirkelag |Ukjent}}
== Fusjon ==
== Fusjon ==
Et møte på [[Skibotn]] 12. og 13. oktober 1990 med deltagelse fra alle lag tilsluttet [[Tromsø]] S-lag var tilstede førte til at styret i Lyngen Samvirkelag, som da var ledet av Kjellaug Ditlefsen, innstilte på fusjon med Tromsø Samvirkelag. På lagets siste årsmøte, [[8. mai]] 1991 ble vedtaket gjort, med 22 mot 18 og en blank stemme.
Et møte på [[Skibotn]] 12. og 13. oktober 1990 med deltagelse fra alle lag tilsluttet [[Tromsø]] S-lag var tilstede førte til at styret i Lyngen Samvirkelag, som da var ledet av Kjellaug Ditlefsen, innstilte på fusjon med Tromsø Samvirkelag. På lagets siste årsmøte, [[8. mai]] 1991 ble vedtaket gjort, med 22 mot 18 og en blank stemme.
Linje 62: Linje 65:
[[Kategori:Fusjoner i 1991]]
[[Kategori:Fusjoner i 1991]]
[[Kategori:Butikker i Lyngen kommune]]
[[Kategori:Butikker i Lyngen kommune]]
[[Kategori:{F-merkingsforslag}}]]
Skribenter
52 110

redigeringer