Skribenter
52 110
redigeringer
Satt inn et foto til
(Satt inn fotos OG F-merkingsforslag) |
(Satt inn et foto til) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
I tillegg ble det valgt varamedlemmer og et revisjonsutvalg. Styret fikk fullmakt til å skaffe tomt og hus og øvrige nødtørftigheter til lagets start. | I tillegg ble det valgt varamedlemmer og et revisjonsutvalg. Styret fikk fullmakt til å skaffe tomt og hus og øvrige nødtørftigheter til lagets start. | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|Lyngen S-lag - med bensinpumpa og sykkelstativet utafor.jpg|Lyngen Samvirkelag med bensinpumpa og sykkelstativet utafor det som hadde vært ei tyskerbrakke + noe attåt |Ukjent}} | ||
== Butikk på Lyngseidet == | == Butikk på Lyngseidet == | ||
[[Lyngen Sparebank]]s bygning var brent under krigen. Etter søknad fra styret fikk laget overta banktomta «inntil videre». Og etter som lagets varetransport i hovedsak ville komme sjøveien, søkte man om leie av sjøgrunn på [[Parakneset]]. Da ville man også sikre muligheten til å levere varer til fiskerne, som kunne bli en stor kundemasse. | [[Lyngen Sparebank]]s bygning var brent under krigen. Etter søknad fra styret fikk laget overta banktomta «inntil videre». Og etter som lagets varetransport i hovedsak ville komme sjøveien, søkte man om leie av sjøgrunn på [[Parakneset]]. Da ville man også sikre muligheten til å levere varer til fiskerne, som kunne bli en stor kundemasse. | ||
Bygningsmaterialer var sterkt rasjonert, så man siktet mot å finne ledige tyskerbrakker gjennom [[Fordelingsutvalget for fiendtlig eiendom]] på [[Kvesmenes]]. Lindberg Holm som påtok seg tilsynet med transporten fortalte seinere at de tok så mye som mulig, «litt i overkant av ei brakke», og Ove Fagerli fraktet materialene med lastebilen sin. Byggeleder Hans Kristiansen fikk med seg folk på «dugnad», som fikk daglønna si omgjort til låneinnskudd. Slik sparte man penger. På generalforsamlinga den [[27. april]] 1946 ba styrelederen seg fritatt, og Sigmund Leigland ble valgt i hans sted. [[6. mai]] 1946 ble butikken åpnet, riktignok uten at bestyreren var ankommet men betjent Erling Fjellstad og butikkdamene Margit Johansen og Gudrun A. Johansen sørget for en omsetning på 31.500 kroner i det som var igjen av mai måned 1946. Dette var styret så fornøyd med at Fjellstad ble innvilget tarifflønna på 338 kroner per måned, men damene fikk nøye seg med kr 195,- per måned. Kan hende var dette også grunnet i at [[Lyngen folkeboksamling]] hadde utlån av bøker i samvirkelagets lokaler, der samme Fjellstad ble utnevnt til bibliotekar? | Bygningsmaterialer var sterkt rasjonert, så man siktet mot å finne ledige tyskerbrakker gjennom [[Fordelingsutvalget for fiendtlig eiendom]] på [[Kvesmenes]]. Lindberg Holm som påtok seg tilsynet med transporten fortalte seinere at de tok så mye som mulig, «litt i overkant av ei brakke», og Ove Fagerli fraktet materialene med lastebilen sin. Byggeleder Hans Kristiansen fikk med seg folk på «dugnad», som fikk daglønna si omgjort til låneinnskudd. Slik sparte man penger. På generalforsamlinga den [[27. april]] 1946 ba styrelederen seg fritatt, og Sigmund Leigland ble valgt i hans sted. [[6. mai]] 1946 ble butikken åpnet, riktignok uten at bestyreren var ankommet men betjent Erling Fjellstad og butikkdamene Margit Johansen og Gudrun A. Johansen sørget for en omsetning på 31.500 kroner i det som var igjen av mai måned 1946. Dette var styret så fornøyd med at Fjellstad ble innvilget tarifflønna på 338 kroner per måned, men damene fikk nøye seg med kr 195,- per måned. Kan hende var dette også grunnet i at [[Lyngen folkeboksamling]] hadde utlån av bøker i samvirkelagets lokaler, der samme Fjellstad ble utnevnt til bibliotekar? | ||
{{thumb høyre|Lyngseidet med Samvirkelaget i sentrum.JPG|Lyngen Samvirkelag fikk en sentral beliggenhet - vis a vis kirka på Lyngseidet, og som vi ser - med egen kai, hvilket var særdeles viktig. |Ukjent}} | |||
== Bensinstasjon, lager, bakeri og trelast == | == Bensinstasjon, lager, bakeri og trelast == | ||
På styremøte [[11. mai]] 1946 ble det lagt fram planer om bensinstasjon. Det hadde vært kontakt med A/S [[Vestlandske Petroleumskompani]] A/S, som var interessert i å legge et tankanlegg for solar til Lyngseidet. De hadde også tilsagt interesse for et bensinanlegg knyttet opp mot [[Samvirkelag]]et, slik at laget kunne stå for bensinsalget. Det uavklarte tomtespørsmålet gjorde at saken måtte utstå – til etter generalforsamlingen som ble avviklet [[4. januar]] 1947. Da tilbød sparebanken laget å få kjøpe tomta. Sommeren 1948 kom «Vestlandske» med nytt tilbud og stasjonen ble bygd – via et lån i [[Samvirkebanken]] på kr 15.000. | På styremøte [[11. mai]] 1946 ble det lagt fram planer om bensinstasjon. Det hadde vært kontakt med A/S [[Vestlandske Petroleumskompani]] A/S, som var interessert i å legge et tankanlegg for solar til Lyngseidet. De hadde også tilsagt interesse for et bensinanlegg knyttet opp mot [[Samvirkelag]]et, slik at laget kunne stå for bensinsalget. Det uavklarte tomtespørsmålet gjorde at saken måtte utstå – til etter generalforsamlingen som ble avviklet [[4. januar]] 1947. Da tilbød sparebanken laget å få kjøpe tomta. Sommeren 1948 kom «Vestlandske» med nytt tilbud og stasjonen ble bygd – via et lån i [[Samvirkebanken]] på kr 15.000. | ||