Lysa under Gjøsegården: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
|bnr=3|sokn=Vinger}}
|bnr=3|sokn=Vinger}}


[[Husmannsplassen]] '''Lysa''' under gnr. 5 Gjøsegården i nåværende [[Kongsvinger kommune]], må ikke forveksles med [[Lysen under Skansgården|Lysa under Skansgården]] som også har tilhørt Gjøsegården. Lysa under Gjøsegården er er noe yngre og ryddet omkring 1810 av '''Josef Mortensen'''. Han døde i 1843, og da ingen av barna ble her, flyttet også enken.
[[Husmannsplassen]] '''Lysa''' under Gjøsegården i nåværende [[Kongsvinger kommune]], må ikke forveksles med [[Lysen under Skansgården|Lysa under Skansgården]] som også en gang har tilhørt Gjøsegården.


Josef Mortensen var født omkring 1776 og døde i 1843 og gift med '''Anne Johansdatter'''.  De hadde 7 barn.
Plassen Lysa under Gjøsegården er noe yngre og ryddet omkring 1810 av '''Josef Mortensen''' (omkring 1776 1843). Han var gift med '''Anne Johansdatter''' og hadde 7 barn. Da  ingen av barna ble her etter Arnes død, flyttet også enken.  


Torstein [[Tekstebakken under Skinnarbøl|Tekstebakken]] (1821 – 1909) av kom til Lysa omkring 1855. Han var gift med Abele Cecilie Andreasdatter Forsström fra Sverige (1825 – 1910) og hadde 8 barn.
Torstein [[Tekstebakken under Skinnarbøl|Tekstebakken]] (1821 – 1909) av kom til Lysa omkring 1855. Han var gift med Abele Cecilie Andreasdatter Forsström fra Sverige (1825 – 1910) og hadde 8 barn.
Linje 16: Linje 16:
Det ble fødd 2 kyr, 2 sauer og 2 geiter på Lysa i 1865, av korn ble det sådd vel en halvtønne havre og satt 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter. I 1875 var besetningen 1 ku og 3 sauer.Det ble da sådd 1 tønne havre og 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og satt 2 potettønner.  
Det ble fødd 2 kyr, 2 sauer og 2 geiter på Lysa i 1865, av korn ble det sådd vel en halvtønne havre og satt 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter. I 1875 var besetningen 1 ku og 3 sauer.Det ble da sådd 1 tønne havre og 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og satt 2 potettønner.  


Etter Torstein Eriksens familie kom Alfred Johnsen Stenmyren (1905 – 1985) til Lysa. Alfred var gift med Olea Jørgensen Langtjernet (1907 – 2010), og hadde sønnen Alf (1932 – 2008). De kjøpte [[Øiungen under Skangården|Øiungen]] gnr. 6/13 i 1947 og tok også Øiungen som familienavn.
Etter Torstein Eriksens familie kom Alfred Johnsen Stenmyren (1905 – 1985) til Lysa. Alfred var gift med Olea Jørgensen [[Langtjernet under Rustad nordre|Langtjernet]] (1907 – 2010), og hadde sønnen Alf (1932 – 2008). De kjøpte [[Øiungen under Skangården|Øiungen]] gnr. 6/13 i 1947 og tok også Øiungen som familienavn.


[[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] 1950:
[[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] 1950:

Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 09:16

Lysa under Gjøsegården
Først nevnt: 1810
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 5
Bnr: 3
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Husmannsplassen Lysa under Gjøsegården i nåværende Kongsvinger kommune, må ikke forveksles med Lysa under Skansgården som også en gang har tilhørt Gjøsegården.

Plassen Lysa under Gjøsegården er noe yngre og ryddet omkring 1810 av Josef Mortensen (omkring 1776 – 1843). Han var gift med Anne Johansdatter og hadde 7 barn. Da ingen av barna ble her etter Arnes død, flyttet også enken.

Torstein Tekstebakken (1821 – 1909) av kom til Lysa omkring 1855. Han var gift med Abele Cecilie Andreasdatter Forsström fra Sverige (1825 – 1910) og hadde 8 barn.

Det ble fødd 2 kyr, 2 sauer og 2 geiter på Lysa i 1865, av korn ble det sådd vel en halvtønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 var besetningen 1 ku og 3 sauer.Det ble da sådd 1 tønne havre og 1 skjeppe bygg og satt 2 potettønner.

Etter Torstein Eriksens familie kom Alfred Johnsen Stenmyren (1905 – 1985) til Lysa. Alfred var gift med Olea Jørgensen Langtjernet (1907 – 2010), og hadde sønnen Alf (1932 – 2008). De kjøpte Øiungen gnr. 6/13 i 1947 og tok også Øiungen som familienavn.

Matrikkel 1950:

3 Lysa 0 mark 83 øre Vinger kommune

Kilder og litteratur

  • Artikkel i bok: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Oppslagsverk: Gravminner i Norge, DIS