Mårud (Kongsvinger gnr. 36/12): Forskjell mellom sideversjoner

Lagt inn kart
mIngen redigeringsforklaring
(Lagt inn kart)
Linje 18: Linje 18:
I 1875 sådde han 6 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r havre og satte 2 tønner poteter, mens besetningen var 1 gris og 1 ku og 2 sauer. Anne og Torstein hadde i 1875 fem barn i alderen 2 til 10 år.
I 1875 sådde han 6 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r havre og satte 2 tønner poteter, mens besetningen var 1 gris og 1 ku og 2 sauer. Anne og Torstein hadde i 1875 fem barn i alderen 2 til 10 år.


[[Fil:Åsum og Stømner ytre 1800.jpg|miniatyr|352x352pk|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Mårud med nærliggende plasser:  [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)|Bogerplassen]], [[Åndstad under Stømner øvre|Åndstad]], [[Hytten under Stømner ytre|Hytten]] og [[Svartholmen under Huvenes|Svartholmen]]. [[Glomma]] i nord.  Kvartmilkart fra [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).]]
Mårud var trolig ubebodd i 1891, og ble i 1892 skilt fra Huvenes og solgt til Isak Gundersen (1828 – 1902) fra naboplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/11)|Enger]] som da i lengre tid hadde vært brukeren av jorda på Mårud. Skjøtet ble ikke tinglest før i 1922, og det ble da gitt til sønnen Gunerius Isaksen (1856 – 1923) som hadde hatt Enger siden 1897 og Mårud senere. De to eiendommene ble så slått sammen under navnet Maarud gnr. 36/12 med en samlet skyld på 99 øre.
Mårud var trolig ubebodd i 1891, og ble i 1892 skilt fra Huvenes og solgt til Isak Gundersen (1828 – 1902) fra naboplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/11)|Enger]] som da i lengre tid hadde vært brukeren av jorda på Mårud. Skjøtet ble ikke tinglest før i 1922, og det ble da gitt til sønnen Gunerius Isaksen (1856 – 1923) som hadde hatt Enger siden 1897 og Mårud senere. De to eiendommene ble så slått sammen under navnet Maarud gnr. 36/12 med en samlet skyld på 99 øre.


Skribenter
20 204

redigeringer