291 440
redigeringer
m (→Utvidelser: Korrigert tidsaspekt) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
(31 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg | <onlyinclude>{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | ||
{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | [[Fil:Annonse fra Mære Samvirkelag i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 2. november 1922.jpg|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]] 2. november [[1922]]|thumb]] | ||
''[[Mære samvirkelag]]'' ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. | <noinclude>{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | ||
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. | {{thumb høyre|Mære samvirkelag 1962.jpg|Mære samvirkelag hadde en fin plassering; Mære stasjon like nedenfor - Riksveg 50.|Widerøes Flyveselskap 1962}}</noinclude> | ||
'''[[Mære samvirkelag]]''' i daværende [[Sparbu kommune]] ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer [[Jakob Wang]]. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | |||
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. </onlyinclude> | |||
== Starten == | == Starten == | ||
Da [[NSB|jernbanen]] så å si kom dundrende gjennom [[Sparbu kommune]] i 1904-1905 ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da [[Leira (Sparbu)|Leira]] ble valgt som jernbanens stasjon med navnet [[Sparbu stasjon]] resignerte likevel ikke | Da [[NSB|jernbanen]] så å si kom dundrende gjennom [[Sparbu kommune]] i 1904-1905, ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da [[Leira (Sparbu)|Leira]] ble valgt som jernbanens stasjon med navnet [[Sparbu stasjon]], resignerte likevel ikke mæresbyggene. Etter hvert viste det seg da også at Korsveien – med forgreininger til [[Mære landbruksskole]] (stiftet [[1895]]), [[Det norske myrselskaps forsøksstasjon]] (stiftet [[1907]]) som igjen ledet til fengselsvesenets inntreden på [[Mæresmyrene]] i [[1908]], samt [[Mære meieri]] som var etablert så tidlig som i [[1879]], alle hadde behov for transporttjenester. Derfor kom [[Mære stasjon]] i [[1916]]. | ||
I [[1920]] innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av [[Mære sokn]] ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et [[samvirkelag]] ble ledet av [[gårdbruker]] [[Per Lein]]. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård. | I [[1920]] innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av [[Mære sokn]] ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et [[samvirkelag]] ble ledet av [[gårdbruker]] [[Per Lein]]. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård. | ||
== Samvirkelaget på Mære == | == Samvirkelaget på Mære == | ||
Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer | Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer Jakob Wang som sin formann på det konstituerende møtet 17. februar 1922. I løpet av våren 1922 var forretningsbygget realisert. Det fikk ei grunnflate på 230 kvadratmeter og var i to etasjer med bestyrerleilighet til lagets første bestyrer Karl Leine fra [[Skogn kommune|Skogn]] i andre høgda. | ||
== De første år == | == De første år == | ||
Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. | Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[Coop NKL|NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. | ||
At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst. | At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst. | ||
Linje 22: | Linje 24: | ||
== Fiskemat og Bergitta-sodd == | == Fiskemat og Bergitta-sodd == | ||
Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved [[Levanger samvirkelag]], og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i [[1948]] i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter. | Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved [[Levanger samvirkelag]], og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i [[1948]] i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter. | ||
Etter noen år ble det | Etter noen år ble det installert hakkemaskin og kjøttkvern samt andre nødtørftigheter som skapte forutsetninger for å produsere [[innherredssodd]]. Det var en selvfølge at soddet fikk betegnelsen «Bergitta-sodd» etter som kokkene var henholdsvis [[Bergitta Holmsve]] og Bergitta Bratlie. På grunn av sin gode kvalitet fikk dette produktet en stor kundekrets langt ut over Mære samvirkelags domene. Kokkene, som foruten å koke til vertskap også var gode fortellere hadde fortjent sin egen historie, men det de fortalte var ikke alltid for ømfintlige sjeler. | ||
I [[1955]] var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg. | I [[1955]] var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg. | ||
== Nye koster == | == Nye koster == | ||
I [[1962]] besluttet laget å gå inn som egen avdeling av [[Steinkjer Samvirkelag]]. Hva som bevirket beslutningen sier kildene intet om, men det kan neppe ha vært økonomien som beveget bønder og andre på [[Mære]] om å slå seg under paraplyen på [[Steinkjer]]. Sannsynligheten taler for at det var [[NKL]] som var pådriver for en mer rasjonell organisasjonsmodell av forbrukerkooperasjonen i Norge. Harald Dahling fratrådte som bestyrer i [[1965]] og [[Inderøy kommune|inderøy]]ningen Olav Staberg kom inn i hans sted. I [[1978]] ble gammelgården revet, og ny moderne butikk ble reist på samme tomta | I [[1962]] besluttet laget å gå inn som egen avdeling av [[Steinkjer Samvirkelag]]. Hva som bevirket beslutningen sier kildene intet om, men det kan neppe ha vært økonomien som beveget bønder og andre på [[Mære]] om å slå seg under paraplyen på [[Steinkjer]]. Sannsynligheten taler for at det var [[NKL]] som var pådriver for en mer rasjonell organisasjonsmodell av forbrukerkooperasjonen i Norge. Harald Dahling fratrådte som bestyrer i [[1965]] og [[Inderøy kommune|inderøy]]ningen Olav Staberg, som hadde vært bestyrer ved [[Byafossen samvirkelag]] kom inn i hans sted. I [[1978]] ble gammelgården revet, og ny moderne butikk ble reist på samme tomta. | ||
== Prix Mære == | |||
[[Bilde:Staberg, Olav.jpg|thumb|Olav Staberg ble siste bestyrer på Mære - men ble med som avdelingsleder på Prix-butikken til han gikk av med pensjon i 2000.]] | |||
Ny-butikken ble godt mottatt og laget gikk godt, og enda bedre skulle det bli, for i 1989 ble butikken utvidet og i [[1991]] ble Steinkjer samvirkelag avdeling Mære omgjort til [[Prix-butikk]], og mer modernisering ble igjen foretatt. Det hevdes at denne avdelinga skal ha blitt en av de beste og mest lønnsomme avdelingene innen Samvirkelaget Steinkjer. I alle fall steg omsetningen fra sju millioner det første året til 18 millioner i 1993. | |||
== Samvirkelagets bestyrere og lagets styrer == | |||
<gallery> | |||
Bilde:Karl Leine.JPG|1922-1947:<br />Karl Leine fra [[Skogn]], lagets første bestyrer. Han gikk til samme stilling i [[Levanger samvirkelag]]. | |||
Bilde:Harald Dahling.JPG|1947-1965:<br />Harald Dahling fra Skogn. | |||
Bilde:Olav Staberg.JPG|1965-2000:<br />Olav Staberg fra [[Inderøy kommune|Inderøy]]. Bestyrer fram til han gikk av med pensjon. | |||
</gallery> | |||
=== Det første styret === | |||
<gallery> | |||
Bilde:Mære Samvirkelag. Styreformann i lagets første styre Jakob Wang.jpg|Landbruksskolelærer<br />[[Jakob Wang]]<br />Styreformann. | |||
Bilde:Mære Samvirkelag. Nestformann i lagets første styre, Johs Mære.jpg|Johs. Mære<br />Nestformann. | |||
Bilde:Mære Samvirkelag Styremedlem i lagets første styre O. K. Nordgård.jpg|Stasjonsmester<br />[[Ole K. Nordgård]] (ordfører i Sparbu 1935 - 1937)<br />Styremedlem. | |||
Bilde:Mære Samvirkelag. Styremedlem i lagets første styre Johan Vorum.jpg|Johan Vorum<br />Styremedlem. | |||
Bilde:Mære Samvirkelag Styremedlem i lagets første styre S. J. Østeraas.jpg|S.J. Østeraas<br />Styremedlem. | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Gustav Gynnild|Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', Steinkjer 1997 | |||
*[[Nordberg, Hans M.]]: «75 års kooperasjon på Mære» i ''Årbok for Sparbu historielag''. Steinkjer 1997 | *[[Nordberg, Hans M.]]: «75 års kooperasjon på Mære» i ''Årbok for Sparbu historielag''. Steinkjer 1997 | ||
* | *[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1573 Steinkjerleksikonet: Mære samvirkelag] | ||
*Samtale med [[Hans Magnus Ystgaard]] 31. mai 2010. | *Samtale med [[Hans Magnus Ystgaard]] 31. mai 2010. | ||
[[Kategori:Mære samvirkelag| ]] | |||
[[Kategori:Coop NKL]] | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
[[Kategori:Samvirkelag]] | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Mære]] | ||
[[Kategori:Sparbu]] | |||
[[Kategori:Prixbutikker]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1922]] | [[Kategori:Etableringer i 1922]] | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1962]] | [[Kategori:Fusjoner i 1962]] | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} |
redigeringer