Skribenter
52 110
redigeringer
m
Korrektur
(Lagt inn bilde) |
m (Korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg står ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | {{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg står ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | ||
{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | {{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | ||
''[[Mære samvirkelag]]'' ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer | ''[[Mære samvirkelag]]'' ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Som bestyrer ble ansatt [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | ||
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. | Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Nye koster == | == Nye koster == | ||
I [[1962]] besluttet laget å gå inn som egen avdeling av [[Steinkjer Samvirkelag]]. Hva som bevirket beslutningen sier kildene intet om, men det kan neppe ha vært økonomien som beveget bønder og andre på [[Mære]] om å slå seg under paraplyen på [[Steinkjer]]. Sannsynligheten taler for at det var [[NKL]] som var pådriver for en mer rasjonell organisasjonsmodell av forbrukerkooperasjonen i Norge. Harald Dahling fratrådte som bestyrer i [[1965]] og [[Inderøy kommune|inderøy]]ningen Olav Staberg kom inn i hans sted. I [[1978]] ble gammelgården revet, og ny moderne butikk ble reist på samme tomta. I [[1991]] ble Steinkjer samvirkelag avdeling Mære omgjort til [[Prix-butikk]], og nye utvidelser og mer modernisering ble igjen foretatt. Det hevdes at denne avdelinga skal | I [[1962]] besluttet laget å gå inn som egen avdeling av [[Steinkjer Samvirkelag]]. Hva som bevirket beslutningen sier kildene intet om, men det kan neppe ha vært økonomien som beveget bønder og andre på [[Mære]] om å slå seg under paraplyen på [[Steinkjer]]. Sannsynligheten taler for at det var [[NKL]] som var pådriver for en mer rasjonell organisasjonsmodell av forbrukerkooperasjonen i Norge. Harald Dahling fratrådte som bestyrer i [[1965]] og [[Inderøy kommune|inderøy]]ningen Olav Staberg kom inn i hans sted. I [[1978]] ble gammelgården revet, og ny moderne butikk ble reist på samme tomta. I [[1991]] ble Steinkjer samvirkelag avdeling Mære omgjort til [[Prix-butikk]], og nye utvidelser og mer modernisering ble igjen foretatt. Det hevdes at denne avdelinga skal ha blitt en av de beste og mest lønnsomme avdelingene innen Samvirkelaget Steinkjer. | ||
{| | {| | ||
|[[Bilde:Karl Leine.JPG|thumb|300px|Karl Leine fra Skogn ble Mære samvirkelags første bestyrer. Han ble på post i 25 år. I 1947 fikk han samme stilling i Levanger samvirkelag.]] | |[[Bilde:Karl Leine.JPG|thumb|300px|Karl Leine fra Skogn ble Mære samvirkelags første bestyrer. Han ble på post i 25 år. I 1947 fikk han samme stilling i Levanger samvirkelag.]] | ||
|[[Bilde:Harald Dahling.JPG|thumb|300px|Harald | |[[Bilde:Harald Dahling.JPG|thumb|300px|Harald Dahling fra Skogn. Bestyrer ved Mære samvirkelag i perioden 1947-1965.]] | ||
|} | |} | ||