Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
f1-merker
m (Ny kat: Mære) |
m (f1-merker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | ||
{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | {{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | ||
'''[[Mære samvirkelag]]''' ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | '''[[Mære samvirkelag]]''' ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | ||
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. | Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. <br /></onlyinclude> | ||
== Starten == | == Starten == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Samvirkelaget på Mære == | == Samvirkelaget på Mære == | ||
Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer [[Jakob Wang]] som sin formann på det konstituerende møtet 17. februar 1922. I løpet av våren 1922 var forretningsbygget realisert. Det fikk ei grunnflate på 230 kvadratmeter og var i to etasjer med bestyrerleilighet til lagets første bestyrer Karl Leine fra [[Skogn kommune|Skogn]] i andre høgda. | <onlyinclude>Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer [[Jakob Wang]] som sin formann på det konstituerende møtet 17. februar 1922. I løpet av våren 1922 var forretningsbygget realisert. Det fikk ei grunnflate på 230 kvadratmeter og var i to etasjer med bestyrerleilighet til lagets første bestyrer Karl Leine fra [[Skogn kommune|Skogn]] i andre høgda.</onlyinclude> | ||
== De første år == | == De første år == | ||
Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. | <onlyinclude>Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. | ||
At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst. | At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst.</onlyinclude> | ||
== Utvidelser == | == Utvidelser == | ||