Skribenter
52 110
redigeringer
m
Lenkefix
m (pirk) |
m (Lenkefix) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== De første år == | == De første år == | ||
<onlyinclude>Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. | <onlyinclude>Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[Coop NKL|NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. | ||
At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst.</onlyinclude> | At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst.</onlyinclude> | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Fiskemat og Bergitta-sodd == | == Fiskemat og Bergitta-sodd == | ||
Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved [[Levanger samvirkelag]], og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i [[1948]] i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter. | Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved [[Levanger samvirkelag]], og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i [[1948]] i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter. | ||
Etter noen år ble det installert hakkemaskin og kjøttkvern samt andre nødtørftigheter som skapte forutsetninger for å produsere [[innherredssodd]]. Det var en selvfølge at soddet fikk betegnelsen «Bergitta-sodd» etter som kokkene var henholdsvis Bergitta Holmsve og Bergitta Bratlie. På grunn av sin gode kvalitet fikk dette produktet en stor kundekrets langt ut over Mære samvirkelags domene. Kokkene, som foruten å koke til vertskap også var gode fortellere hadde fortjent sin egen historie, men det de fortalte var ikke alltid for ømfintlige sjeler. | Etter noen år ble det installert hakkemaskin og kjøttkvern samt andre nødtørftigheter som skapte forutsetninger for å produsere [[innherredssodd]]. Det var en selvfølge at soddet fikk betegnelsen «Bergitta-sodd» etter som kokkene var henholdsvis [[Bergitta Holmsve]] og Bergitta Bratlie. På grunn av sin gode kvalitet fikk dette produktet en stor kundekrets langt ut over Mære samvirkelags domene. Kokkene, som foruten å koke til vertskap også var gode fortellere hadde fortjent sin egen historie, men det de fortalte var ikke alltid for ømfintlige sjeler. | ||
I [[1955]] var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg. | I [[1955]] var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg. | ||