Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(lenkefiks navn) |
(mer presis kategori, samvirkelag etter område, pluss noen småjusteringer) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | ||
{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | {{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | ||
'''[[Mære samvirkelag]]''' ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer [[Jakob Wang]]. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | '''[[Mære samvirkelag]]''' i daværende [[Sparbu kommune]] ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer [[Jakob Wang]]. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | ||
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. <br /></onlyinclude> | Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. <br /></onlyinclude> | ||
== Starten == | == Starten == | ||
Da [[NSB|jernbanen]] så å si kom dundrende gjennom [[Sparbu kommune]] i 1904-1905 ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da [[Leira (Sparbu)|Leira]] ble valgt som jernbanens stasjon med navnet [[Sparbu stasjon]] resignerte likevel ikke | Da [[NSB|jernbanen]] så å si kom dundrende gjennom [[Sparbu kommune]] i 1904-1905, ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da [[Leira (Sparbu)|Leira]] ble valgt som jernbanens stasjon med navnet [[Sparbu stasjon]], resignerte likevel ikke mæresbyggene. Etter hvert viste det seg da også at Korsveien – med forgreininger til [[Mære landbruksskole]] (stiftet [[1895]]), [[Det norske myrselskaps forsøksstasjon]] (stiftet [[1907]]) som igjen ledet til fengselsvesenets inntreden på [[Mæresmyrene]] i [[1908]], samt [[Mære meieri]] som var etablert så tidlig som i [[1879]], alle hadde behov for transporttjenester. Derfor kom [[Mære stasjon]] i [[1916]]. | ||
I [[1920]] innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av [[Mære sokn]] ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et [[samvirkelag]] ble ledet av [[gårdbruker]] [[Per Lein]]. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård. | I [[1920]] innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av [[Mære sokn]] ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et [[samvirkelag]] ble ledet av [[gårdbruker]] [[Per Lein]]. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård. | ||
Linje 54: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Coop NKL]] | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
[[Kategori:Samvirkelag]] | [[Kategori:Samvirkelag i Nord-Trøndelag]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Butikker i Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Butikker i Steinkjer kommune]] |