MB «Rolf» M 10 VA: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (layout, lenking)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 72: Linje 72:


===Bilde som syner notsetting i Dalsfjorden===
===Bilde som syner notsetting i Dalsfjorden===
Dette er jakt. Notbasen i loddebåten går eit stykke framom notbåten og leitar etter ein passeleg slump/lopp med sild eller brisling å setje på. På notbåten er beskjeden "kvar til sitt" gitt, karane er på plassane sine og skal sjå til at setjinga glir lett når ordren "set" eller "la nota gå" blir gitt. Notbasen gir teikn (normalt er dette at basen retter ut begge hendene, men når der låg mange notlag å vakta både på fisken og kvarandre måtte spesielle teikn avtalast. Døme: Basen held ei fyrstikkeske i høgre handa, blir denne sleppt på sjøen er ordren gitt). Set. Ein høyrer nokre tunge slag frå semidiesel-motoren før turtalet på motoren og farta på båten aukar. "Løys øyrebåten", ein må ha litt fart for å få systemet til å virke. Båten er festa slik på notenden at den legg seg på tvert. Det blir ein rykk i notenden og nota glir ut (nota går). Det blir gått ut ein ring rundt loddebåten. Bereknar skipperen godt tek ein fast i øyrebåten når siste notende glir ut av dekk. Loddebåten set stamnen i sida på notbåten og held den unna nota medan sleparen, her «Timann» går inn og får slepar ombord og byrjar forsiktig å trekke notbåten unna nota. No legg ein snurpewiren i blokkene på på "snurpedaviten" og begge wirendane på "koppen" på det motordrivne spelet og derg snurpewire frå begge endar til alle snurperingane er på rekka. Så spolar ein snurpewiren inn på "snurpewirerullen" og låser ringane. No er det "botn i nota", den dannar ein pose. Ein legg opp "suta" (notrullen ein tek inn nota over) og byrjar å ta inn not. Fisken er berga, om ein ikkje har fått for stort kast, då kan nota sekke. Spennande, det er berre forbokstavane. Det var vanleg å slepe fangsten til land og setje den "i lås" i ei "stengjenot" eller ein "pose" i påvente av levering.     
Dette er jakt. Notbasen i loddebåten går eit stykke framom notbåten og leitar etter ein passeleg slump/lopp med sild eller brisling å setje på. På notbåten er beskjeden "kvar til sitt" gitt, karane er på plassane sine og skal sjå til at setjinga glir lett når ordren "set" eller "la nota gå" blir gitt. Notbasen gir teikn (normalt er dette at basen retter ut begge hendene, men når der låg mange notlag å vakta både på fisken og kvarandre måtte spesielle teikn avtalast. Døme: Basen held ei fyrstikkeske i høgre handa, blir denne sleppt på sjøen er ordren gitt). Set. Ein høyrer nokre tunge slag frå semidiesel-motoren før turtalet på motoren og farta på båten aukar. "Løys [[øyrebåt]]en", ein må ha litt fart for å få systemet til å virke. Båten er festa slik på notenden at den legg seg på tvert. Det blir ein rykk i notenden og nota glir ut (nota går). Det blir gått ut ein ring rundt loddebåten. Bereknar skipperen godt tek ein fast i øyrebåten når siste notende glir ut av dekk. Loddebåten set stamnen i sida på notbåten og held den unna nota medan sleparen, her «Timann» går inn og får slepar ombord og byrjar forsiktig å trekke notbåten unna nota. No legg ein snurpewiren i blokkene på på "snurpedaviten" og begge wirendane på "koppen" på det motordrivne spelet og derg snurpewire frå begge endar til alle snurperingane er på rekka. Så spolar ein snurpewiren inn på "snurpewirerullen" og låser ringane. No er det "botn i nota", den dannar ein pose. Ein legg opp "suta" (notrullen ein tek inn nota over) og byrjar å ta inn not. Fisken er berga, om ein ikkje har fått for stort kast, då kan nota sekke. Spennande, det er berre forbokstavane. Det var vanleg å slepe fangsten til land og setje den "i lås" i ei "stengjenot" eller ein "pose" i påvente av levering.     


<gallery>
<gallery>
Skribenter
1 560

redigeringer