26
redigeringer
→Madla kommune
| Linje 29: | Linje 29: | ||
=== Nore Sunde (gnr 41) === | === Nore Sunde (gnr 41) === | ||
=== Malde sogn + Sole sogn = Håland herred=== | |||
Malde sogn og Sole sogn var del av Håland prestegjeld/Håland herred. Herredstyret bestod av 20 representanter. Her hadde Malde fire representanter, - fra brukene Malde, Revheim, Søre Sunde og Nordre Sunde. | |||
Spørsmålet om en sterkere representasjon var et stadig tilbakevendende tema. I 1881 ble det fremmet forslag om utskillelse fra hovedsognet av skole- fattig- og ligningsvesen. | |||
Da saken ble avslått, sendte Malde-representantene i 1884 inn forslag om hel utskillelse. | |||
Det ble nedsatt en firemannskomite som skulle utrede forholdet mellom Sole og Maldes skatteydelser og bæreevne med utdrag fra de fem siste år. Fra Malde stilte teglverkseier John Ingvaldsen Aasland og Jon Garborg (forfatteren Arne Garborgs bror). | |||
Komiteen la frem et enstemmig vedtak med anbefaling av Maldes forslag. | |||
Forslaget ble behandlet av herredstyret i 1886, og forkastet mot Maldes fire stemmer. | |||
I årene fremover var det en rekke saker som satte samarbeidet på hard prøve. Flertallet mente imidlertid at Maldes representasjon i herredstyret stod i rimelig i forhold til bl.a. folketall, størrelse, skyldmark og antall skolekretser. | |||
I 1925 ble spørsmålet om deling av Håland herred tatt opp på nytt. En 6-manns delingskomite ble nedsatt, og her var Malde representanter R.G. Malde, Kr. Munthe og M. Amdal. | |||
Etter 25 møter ble det vedtatt enstemmig å imøtekomme delingsforslaget. | |||
Herredstyret behandlet saken i flere møter i 1926 og 1927. I rapporten anføres: | |||
”Mens partene i delingskomiteen stod på likefot, fikk man under forhandlingene i herredstyret straks følingen av flertallets makt over et svakere mindretall, som i tilfelle delingens gjennomførelse blev nødt til å yde løsepenger. Det ble en utpreget partsprosedyre, hvor den felles ordfører, der vel nærmest skulde være den upartiske opmann, var den sterkere parts advokat og som så godt som alene prosederte saken. Særlig viste delingen av elektrisitetsverket å volde uløselige vanskeligheter. I tillit til sine kravs rimelighet var Malde-representantene villig til, overensstemmende med delingskomiteens forslag å henvise så vel dette som andre tvistepunkter til voldgift, hvilket Soles representanter dog motsatte sig. Selv to av delingskomiteens medlemmer fulgte i alle spørsmål den kompakte majoritet som medlemmer av herredstyret.” | |||
Den 4.mars 1927 ble det fattet et vedtak om å utsette delingsspørsmålet til oktober 1929. Med saken om ombygging av veien Madlaforen – Kvernevik i friskt minne, visste man om at utsettelse var ensbetydende med en begravelse. Dette resulterte i allmannamøte på Malde. Kravet om herredsdeling fikk enstemmig tilslutning. | |||
Sognestyret i Malde sendte den 30. mars 1927 sitt krav til Fylkesmannen sammen med alle dokumentene i saken. Fylkesmannen videresendte saken for videre behandling i Håland herredstyre. Her ble nytt vedtak fattet den 26.april 1927: ”Herredstyrebeslutning av 4. mars dette år fastholdes.” | |||
To år senere meddelte Justisdepartementet sin avgjørelse om deling av Sole og Malde. Den 1.juli 1931 var den langedryge løsrivningsprosessen kommet til veis ende. | |||