Madla kommune

Madla kommune

Utviklingen fra 1758

For en del hundre år siden var det oftest slik at gård/jord tilhørte en annen person/institusjon enn den som brukte eller drev jorden, – leilending eller gårdbrukeren.

Av matrikkelgårdene Madla, Revheim, Søre Sunde og Nordre Sunde, var Madla den absolutt største. Etter matrikkelomarbeidingen i 1889 ble Madlagårdens verdi satt til 90 mark, eller nesten halvparten av sognets (Sola og Malde) totale skyld på 218 mark.

Gårdsnummer 38 Madla. Madlagården var et gammelt kannikgods eller kapittelsgods, det vil si at det tilhørte et domkapitel eller en domkirke. Etter reformasjonen i 1537 ble en del av kirkegodset lagt under kongen og ble krongods. Mye av det lokalkirkelige godset ble urørt og skulle fortsatt gi inntekt til kirke og prest. 1618 lå Madlagården under bispen i Stavanger. 1637 startet en ny epoke i Madlagårdens historie. Lensherren i Stavanger fikk nå etter søknad til kongen i København, utlagt Madlagården til ladegård (avlsgård), men gården var fortsatt i kongens eie. Leilendinger/bøndene som drev, måtte flytte bort. Lensherren drev gården ved hjelp av drenger og tjenestejenter. I 1678 solgte kongen Madlagården til to Stavangerborgere. Nedre Madla til Morten Seehusen og Øvre Madla til Jørgen Cortsen. I 1768 hadde Michael Leigh Smith sikret seg hele Madlagården. (ref. side 71 i Gard og ætt i Madla) I 1836 kjøpte, Ivar Svenson Oftedal en del av Madlagården som fikk bruksnummer 1. Ivar Oftedal var født i Oltedal i 1780, var døpt i Høle kirke 6.2.1780, gift i Stavanger 23.9.1802 med (1) Marta Henriksdtr fra Store Undheim, Time, og (2) med Ingeborg Olsdtr. fra Store Vatne i Høyland den 15.10.1807. I 1809 kjøpte han Lagård ved Stavanger og ble lensmann i Goa skipreide fra 1811 til han døde i 1842. Oftedal møtte som varamann på Stortinget i 1815-1816. Han hadde 1 barn i første ekteskap og 14 barn i andre ekteskap. Før Ivar døde, 13.9.1842 ble det delt fra tre bruk, - bnr.8 Sandal , bnr.14 Sauamyrå og bnr.15 Mylldal. Sønnen Nikolai Ivarson Oftedal (f.26.01. 1819) fikk skøyte på bruk 1 som huslyd 2. Bruksdelingen fortsatte og da den nye matrikkelen ble stilt opp i 1889 var det 44 bruksenheter på Madlagården.