Skribenter
87 027
redigeringer
→Familie
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Han vokste opp på det store [[Berby herregård|Berbygodset]] i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk. | Han vokste opp på det store [[Berby herregård|Berbygodset]] i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk. | ||
Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880), | Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880)|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880). De fikk blant andre barna [[Truels Wiel (1818–1888)|Truels]] (1818–1888) (konsul), [[Anne Bolette Wiel (1818–1895)|Anne Bolette]] (1818–1895) (gift med [[Ole Andreas Stang (1807–1883)|Ole Andreas Stang]]) og [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)|Andreas M.]] (1826–1900) (trelasthandler, godseier og initiativtaker til [[Saugbrugsforeningen]]). | ||
== Virke == | == Virke == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Wielgården == | == Wielgården == | ||
{{thumb|Kongegården, Wielgården, Østfold - Riksantikvaren-T009 01 0352.jpg|Wielgården.|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]|1946}} | {{thumb|Kongegården, Wielgården, Østfold - Riksantikvaren-T009 01 0352.jpg|Wielgården.|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]|1946}} | ||
{{utdypende artikkel|Wielgården}} | |||
Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården. | Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården. | ||
Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden. | Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden. | ||
Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer. | Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.--> | ||
Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i | Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i byen, og kongene [[Karl Johan]], [[Oscar I]], [[Karl XV]] og [[Oscar II]] har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet «Kongegården». <!--Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.--> | ||
I dag brukes gården til bolig og forretningslokale. | I dag brukes gården til bolig og forretningslokale. | ||