Mads Wiel (1791–1835)
Mads Truelsen Wiel (født 18. mars 1791 i Fredrikshald, død 25. november 1835 samme sted) var trelasthandler og industripioner.
Familie
Mads Wiel var sønn av trelasthandler, skipsreder og godseier, kanselliråd Truels Madsen Wiel (1744–1807) og Elisabeth Sophie Arbo (1758–1792).
Han vokste opp på det store Berbygodset i Enningdalen, som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk.
Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880). De fikk blant andre barna Truels (1818–1888) (konsul), Anne Bolette (1818–1895) (gift med Ole Andreas Stang) og Andreas M. (1826–1900) (trelasthandler, godseier og initiativtaker til Saugbrugsforeningen).
Virke
Familiebedrift
Han var bare 16 år sa faren døde, og mens eldstebroren Johannes Arbo Wiel (1782–1836) overtok herregården og det meste av skoggodset, tok Mads seg av familiens øvrige forretningsvirksomhet. Dette omfattet en rekke skogeiendommer og gårdsbruk i Idd, Aurskog, Rømskog og Eidskog, flere eiendommer i Fredrikshald, reperbane, sjøboder, fartøy, lastetomter, tobakksspinneri, sagbruk, møller, med mer.
Wiel denne virksomheten videre under nødsårene 1807–1814 som følge av Napoleonskrigene og de økonomiske nedgangstidene i 1820-årene.
Bomullspinneri
Utdypende artikkel: Haldens Bomuldsspinderi & Væveri
Wiel skal under et studieopphold i København i 1812 fått inspirasjon og kjennskap til ny tekstilteknologi. Her fikk han også kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere.
Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820.
Wiel startet i 1813 et bomullspinneri ved Tistedalsfossen i Tistedalen og organiserte virksomheten etter moderne industrielle prinsipper. Bedriften ble karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Wiel satt på flere fallrettigheter i fossen som følge av sagbruksvirksomheten som faren hadde vært med i.
Hans Bomuldsfabrique, senere Halden Bomuldspinderi og Haldens Bomuldsspinderi & Væveri startet produksjonen i 1815, som den første mekaniske industribedriften i Norge. Dette var flere tiår før den industrielle revolusjon for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971.
Wielgården
Utdypende artikkel: Wielgården
Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.
Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor Frederik Christopher Gedde som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl.
Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i byen, og kongene Karl Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet «Kongegården».
I dag brukes gården til bolig og forretningslokale.