291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
I 1134 brøt det ut åpen strid mellom Magnus og Harald, og [[borgerkrigstida]] begynte. [[9. august]] [[1134]] møttes flokkene i [[slaget ved Fyrileiv]] i [[Ranrike]] (nå Färlev i Bohuslän), der Magnus slo Haralds hær. Harald rømte til Erik Emune, som i mellomtiden hadde blitt konge i Danmark, og fikk en hær av ham. De overfalt Magnus ved [[Florvåg]] på [[Askøy]] utenfor [[Bergen]] i [[1135]]. Magnus prøvde rømme, men ble stanset av den jernlenken selv hadde fått satt opp som sperring i [[Vågen]]. Den [[7. januar]] [[1035]] ble han tatt til fange og avsatt. Haralds treller sørget for at han ble uegnet som konge. De stakk ut øyenene hans (og ga ham dermed tilnavnet «Blinde»), hugde av den ene foten og kastrerte ham. Han ble så satt i [[Nidarholm kloster]] ved [[Trondheim|Nidaros]]. Til sitt livsopphold fikk han inntektene fra gården [[Hernes (Frosta)|Hernes]] på [[Frosta]]. | I 1134 brøt det ut åpen strid mellom Magnus og Harald, og [[borgerkrigstida]] begynte. [[9. august]] [[1134]] møttes flokkene i [[slaget ved Fyrileiv]] i [[Ranrike]] (nå Färlev i Bohuslän), der Magnus slo Haralds hær. Harald rømte til Erik Emune, som i mellomtiden hadde blitt konge i Danmark, og fikk en hær av ham. De overfalt Magnus ved [[Florvåg]] på [[Askøy]] utenfor [[Bergen]] i [[1135]]. Magnus prøvde rømme, men ble stanset av den jernlenken selv hadde fått satt opp som sperring i [[Vågen]]. Den [[7. januar]] [[1035]] ble han tatt til fange og avsatt. Haralds treller sørget for at han ble uegnet som konge. De stakk ut øyenene hans (og ga ham dermed tilnavnet «Blinde»), hugde av den ene foten og kastrerte ham. Han ble så satt i [[Nidarholm kloster]] ved [[Trondheim|Nidaros]]. Til sitt livsopphold fikk han inntektene fra gården [[Hernes (Frosta)|Hernes]] på [[Frosta]]. | ||
Mens Magnus satt innesperret kom en ny tronkrever, [[Sigurd Slembe]]. Han mente også å være sønn av Magnus Berrføtt, og sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Det ble åpen strid mellom Harald Gille og Sigurd Slembe. I [[1136]] myrdet Sigurd Harald Gille mens han sov, og krevde så kongsnavn. Det gikk ikke, han ble i stedet lyst [[fredløshet|fredløs]] som kongemorder. Harald Gilles flokk tok i stedet Haralds to små sønner [Sigurd Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg|Inge]] Haraldssønner til konger. De ble senere kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg. | Mens Magnus satt innesperret kom en ny tronkrever, [[Sigurd Slembe]]. Han mente også å være sønn av Magnus Berrføtt, og sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Det ble åpen strid mellom Harald Gille og Sigurd Slembe. I [[1136]] myrdet Sigurd Harald Gille mens han sov, og krevde så kongsnavn. Det gikk ikke, han ble i stedet lyst [[fredløshet|fredløs]] som kongemorder. Harald Gilles flokk tok i stedet Haralds to små sønner [[Sigurd Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg|Inge]] Haraldssønner til konger. De ble senere kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg. | ||
Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I [[middelalderen]] var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i [[1137]] hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på [[Oplandene]]. Den led nederlag i [[laget ved Minne]] sommeren 1137. Magnus møtte også rømme, og ble forsont med Erik Emune i Danmark. De dro mot Oslo, og [[angrepet på Oslo 1137|angrep byen]]. Det endte ikke godt for Magnus, men snart kom også Sigurd Slembe tilbake og de to kunne slutte sine styrker sammen. | Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I [[middelalderen]] var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i [[1137]] hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på [[Oplandene]]. Den led nederlag i [[laget ved Minne]] sommeren 1137. Magnus møtte også rømme, og ble forsont med Erik Emune i Danmark. De dro mot Oslo, og [[angrepet på Oslo 1137|angrep byen]]. Det endte ikke godt for Magnus, men snart kom også Sigurd Slembe tilbake og de to kunne slutte sine styrker sammen. | ||