Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Liv og virke
(bytter bilde, duplikat med bedre kvalitet) |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010042706048 0047 1.jpg|Marcus Gjøe Rosenkrantz, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} | {{thumb|No-nb digibok 2010042706048 0047 1.jpg|Marcus Gjøe Rosenkrantz, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} | ||
'''[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]''' (født [[25. januar]] [[1762]] på [[Vigvoll (Kristiansand)|Vigvoll]], død [[1838]]) var blant annet stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident. | '''[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]''' (født [[25. januar]] [[1762]] på [[Vigvoll (Kristiansand)|Vigvoll]], død 11. mai [[1838]]) var blant annet stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident. | ||
== Familie == | |||
Marcus Gjøe Rosenkrantz var sønn av major Otto Christian [[Rosenkrantz]] og [[Karen Johanne Rønning]]. | |||
Den 19. februar 1791 ble han gift første gang med [[Amalia Tugendreich von Barner]] (1768–1792), datter av generalmajor Helmuth Gotthardt Barner og Henriette Margrethe Lente-Adeler. Deres datter [[Karen Rosenkrantz (1792–1837)|Karen Rosenkrantz]] ble gift med amtmann [[Eggert Christopher Knuth]]. | Den 19. februar 1791 ble han gift første gang med [[Amalia Tugendreich von Barner]] (1768–1792), datter av generalmajor Helmuth Gotthardt Barner og Henriette Margrethe Lente-Adeler. Deres datter [[Karen Rosenkrantz (1792–1837)|Karen Rosenkrantz]] ble gift med amtmann [[Eggert Christopher Knuth]]. | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
Han ble gift for andre gang den 21. juni 1796 med [[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] (1749–1815), datter av justisråd [[Hans Juel (1702–1765)|Hans Juel]] og [[Else Sophie Dorothea Rasch]].<ref>{{Digitalarkivet|pv00000001470077|Marcus Gjøe Rosenkrantz|Ministerialbok for Skjeberg prestegjeld 1792-1814}}.</ref> | Han ble gift for andre gang den 21. juni 1796 med [[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] (1749–1815), datter av justisråd [[Hans Juel (1702–1765)|Hans Juel]] og [[Else Sophie Dorothea Rasch]].<ref>{{Digitalarkivet|pv00000001470077|Marcus Gjøe Rosenkrantz|Ministerialbok for Skjeberg prestegjeld 1792-1814}}.</ref> | ||
== Liv og virke == | |||
{{thumb|Marcus Gjøe Rosenkrantz gravminne Oslo.JPG|Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Merk at dødsåret er feilaktig oppgitt til ''1837''.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
Rosenkrantz var ved [[Krigsskolen|Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo|Christiania]] fra 1776 til 1780, og på [[Københavns Universitet]] fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han [[auskultant]] ved [[Overhoffretten]], og fra 1785 til omkring 1790 var han [[assessor]] samme sted. Fra 1794 til 1797 var han [[magistratspresident]] i Christiania. Han ble assessor ved [[Akershus stiftsoverrett]] i 1799. | Rosenkrantz var ved [[Krigsskolen|Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo|Christiania]] fra 1776 til 1780, og på [[Københavns Universitet]] fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han [[auskultant]] ved [[Overhoffretten]], og fra 1785 til omkring 1790 var han [[assessor]] samme sted. Fra 1794 til 1797 var han [[magistratspresident]] i Christiania. Han ble assessor ved [[Akershus stiftsoverrett]] i 1799. | ||
| Linje 13: | Linje 16: | ||
I [[folketellinga 1801]] finner vi ham på [[Hafslund hovedgård]] med kona Maren Juel og dattera Karen fra første ekteskap.<ref>{{folketelling|pf01058195000762|Marcus Giøe Rosenkrantz|1801|Skjeberg prestegjeld}}.</ref> | I [[folketellinga 1801]] finner vi ham på [[Hafslund hovedgård]] med kona Maren Juel og dattera Karen fra første ekteskap.<ref>{{folketelling|pf01058195000762|Marcus Giøe Rosenkrantz|1801|Skjeberg prestegjeld}}.</ref> | ||
Fra 1804 til 1810 var han amtmann i [[Smålenenes amt]] ([[Østfold]]). Han var medlem av [[Regjeringskommisjonen]] 1807–1810 og i samme periode av [[Overkriminalretten]]. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]], og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av [[Generalinnkvarteringskommisjonen]]. Fra 1812 til 1813 var han medlem av [[Overprovideringskommisjonen]], og 1813 til 1815 av direksjonen for [[Norges Bank]]. | Fra 1804 til 1810 var han amtmann i [[Smålenenes amt]] ([[Østfold]]). Han var medlem av [[Regjeringskommisjonen]] 1807–1810 og i samme periode av [[Overkriminalretten]]. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]], og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av [[Generalinnkvarteringskommisjonen]]. Fra 1812 til 1813 var han medlem av [[Overprovideringskommisjonen]], og 1813 til 1815 av direksjonen for [[Norges Bank]]. | ||
I 1814 deltok Rosenkrantz på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og samme år ble han medlem av regjeringsrådet. 1814–1815 var han medlem av statsråd. Han var stortingsrepresentant fra 1818 til 1828, og lagtingspresident fra 1818 til 1827. | I 1814 deltok Rosenkrantz på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og samme år ble han [[Regjeringsrådet 1814|medlem av regjeringsrådet]]. 1814–1815 var han medlem av statsråd. Han var stortingsrepresentant fra 1818 til 1828, og lagtingspresident fra 1818 til 1827. | ||
Han fikk rang av [[kammerherre]] i 1804. I 1809 ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble [[Dannebrogsmann]] i 1813, og senere [[Serafimerordenen|Serafimerridder]]. | Han fikk rang av [[kammerherre]] i 1804. I 1809 ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble [[Dannebrogsmann]] i 1813, og senere [[Serafimerordenen|Serafimerridder]]. | ||
[[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Han eide [[Rosenkrantz' palé]], den senere [[Rosenkranzgården (Oslo)|Rosenkrantzgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13, og det er satt opp en [[blå plakett]] på den nåværende bygningen som forteller dette. | [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Han eide [[Rosenkrantz' palé]], den senere [[Rosenkranzgården (Oslo)|Rosenkrantzgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13, og det er satt opp en [[blå plakett]] på den nåværende bygningen som forteller dette. | ||
Også hovedfartsåren [[Rosenkrantzgata (Drammen)|Rosenkrantzgata]] i [[Drammen kommune|Drammen]] har navn etter ham. Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og og Strømsø til Drammen i 1811, og gata ble navngitt til byjubileet i 1911. | Også hovedfartsåren [[Rosenkrantzgata (Drammen)|Rosenkrantzgata]] i [[Drammen kommune|Drammen]] har navn etter ham. Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og og Strømsø til Drammen i 1811, og gata ble navngitt til byjubileet i 1911. | ||
Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Merk at dødsåret er feilaktig oppgitt til 1837 på gravminnet. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Dronningens gate Tollbugata 1882.jpg|Rosenkrantz' palé til venstre, ved siden av [[Krigsskolen]] på en akvarell av [[Anna Diriks]] fra 1882. (oslobilder.no/Oslo Museum) | |||
Fil:Rosenkrantzgården Dronningens gate 13 blå plakett .JPG|En blå plakett på Dronningens gate 13 i Oslo forteller at Rosenkrantz hadde sitt palé her.{{byline|Chris Nyborg}} | |||
</gallery> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 52: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1762]] | [[Kategori:Fødsler i 1762]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1838]] | [[Kategori:Dødsfall i 1838]] | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Ljansbruket]] | |||