Marcus Gjøe Rosenkrantz
Marcus Gjøe Rosenkrantz (født 25. januar 1762 på Vigvoll, død 11. mai 1838) var blant annet stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident.
Familie
Marcus Gjøe Rosenkrantz var sønn av major Otto Christian Rosenkrantz og Karen Johanne Rønning.
Den 19. februar 1791 ble han gift første gang med Amalia Tugendreich von Barner (1768–1792), datter av generalmajor Helmuth Gotthardt Barner og Henriette Margrethe Lente-Adeler. Deres datter Karen Rosenkrantz ble gift med amtmann Eggert Christopher Knuth.
Han ble gift for andre gang den 21. juni 1796 med Maren Juel (1749–1815), datter av justisråd Hans Juel og Else Sophie Dorothea Rasch.[1]
Liv og virke
Rosenkrantz var ved Den kongelige militære matematiske skole i Christiania fra 1776 til 1780, og på Københavns Universitet fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han auskultant ved Overhoffretten, og fra 1785 til omkring 1790 var han assessor samme sted. Fra 1794 til 1797 var han magistratspresident i Christiania. Han ble assessor ved Akershus stiftsoverrett i 1799.
I 1799 solgte Rosenkrantz herregården Stubljan til generalveimester Lars Ingier.
I folketellinga 1801 finner vi ham på Hafslund hovedgård med kona Maren Juel og dattera Karen fra første ekteskap.[2]
Fra 1804 til 1810 var han amtmann i Smålenenes amt (Østfold). Han var medlem av Regjeringskommisjonen 1807–1810 og i samme periode av Overkriminalretten. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i Akershus stiftamt, og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av Generalinnkvarteringskommisjonen. Fra 1812 til 1813 var han medlem av Overprovideringskommisjonen, og 1813 til 1815 av direksjonen for Norges Bank.
I 1814 deltok Rosenkrantz på stormannsmøtet på Eidsvoll, og samme år ble han medlem av regjeringsrådet. 1814–1815 var han medlem av statsråd. Han var stortingsrepresentant fra 1818 til 1828, og lagtingspresident fra 1818 til 1827.
Han fikk rang av kammerherre i 1804. I 1809 ble han kommandør av Dannebrogsordenen, og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble Dannebrogsmann i 1813, og senere Serafimerridder.
Rosenkrantz' gate i Oslo er oppkalt etter ham. Han eide Rosenkrantz' palé, den senere Rosenkrantzgården i Dronningens gate 13, og det er satt opp en blå plakett på den nåværende bygningen som forteller dette.
Også hovedfartsåren Rosenkrantzgata i Drammen har navn etter ham. Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og og Strømsø til Drammen i 1811, og gata ble navngitt til byjubileet i 1911.
Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Merk at dødsåret er feilaktig oppgitt til 1837 på gravminnet. Tittelen Statsraad er benyttet.
Galleri
Rosenkrantz' palé til venstre, ved siden av Krigsskolen på en akvarell av Anna Diriks fra 1882. (oslobilder.no/Oslo Museum)
En blå plakett på Dronningens gate 13 i Oslo forteller at Rosenkrantz hadde sitt palé her.Foto: Chris Nyborg
Referanser
- ↑ Marcus Gjøe Rosenkrantz i Ministerialbok for Skjeberg prestegjeld 1792-1814 fra Digitalarkivet.
- ↑ Marcus Giøe Rosenkrantz i folketelling 1801 for Skjeberg prestegjeld fra Digitalarkivet.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 276f.
Eksterne lenker
| Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73
førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (1814–1816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (1816–1818) • stattholder Sandels (1818–1824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (1824–1827) • stattholder Platen (1827–1829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden. |