Marcus Gjøe Rosenkrantz: Forskjell mellom sideversjoner

m
Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og og Strømsø
(Også Rosenkrantzgata i Drammen)
m (Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og og Strømsø)
Linje 15: Linje 15:
Fra 1804 til 1810 var han amtmann i [[Smålenenes amt]] ([[Østfold]]). Han var medlem av [[Regjeringskommisjonen]] 1807–1810 og i samme periode av [[Overkriminalretten]]. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]], og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av [[Generalinnkvarteringskommisjonen]]. Fra 1812 til 1813 var han medlem av [[Overprovideringskommisjonen]], og 1813 til 1815 av direksjonen for [[Norges Bank]].
Fra 1804 til 1810 var han amtmann i [[Smålenenes amt]] ([[Østfold]]). Han var medlem av [[Regjeringskommisjonen]] 1807–1810 og i samme periode av [[Overkriminalretten]]. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]], og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av [[Generalinnkvarteringskommisjonen]]. Fra 1812 til 1813 var han medlem av [[Overprovideringskommisjonen]], og 1813 til 1815 av direksjonen for [[Norges Bank]].


I 1814 deltok han på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og samme år ble Rosenkrantz medlem av regjeringsrådet. 1814–1815 var han medlem av statsråd. Han var stortingsrepresentant fra 1818 til 1828, og lagtingspresident fra 1818 til 1827.
I 1814 deltok Rosenkrantz på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og samme år ble hanmedlem av regjeringsrådet. 1814–1815 var han medlem av statsråd. Han var stortingsrepresentant fra 1818 til 1828, og lagtingspresident fra 1818 til 1827.


Han fikk rang av [[kammerherre]] i 1804. I 1809 ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble [[Dannebrogsmann]] i 1813, og senere [[Serafimerordenen|Serafimerridder]].
Han fikk rang av [[kammerherre]] i 1804. I 1809 ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble [[Dannebrogsmann]] i 1813, og senere [[Serafimerordenen|Serafimerridder]].


{{thumb|Rosenkrantzgården Dronningens gate 13 blå plakett .JPG|En blå plakett på Dronningens gate 13 i Oslo forteller av Rosenkrantz hadde sitt palé her.|Chris Nyborg|2013}}
{{thumb|Rosenkrantzgården Dronningens gate 13 blå plakett .JPG|En blå plakett på Dronningens gate 13 i Oslo forteller av Rosenkrantz hadde sitt palé her.|Chris Nyborg|2013}}
[[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Han eide [[Rosenkrantzgården (Oslo)|Rosenkrantzgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13, og det er satt opp en [[blå plakett]] på den nåværende bygningen som forteller dette. Også hovedfartsåren [[Rosenkrantzgata (Drammen)|Rosenkrantzgata]] i [[Drammen kommune|Drammen]] har navn etter ham.
[[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Han eide [[Rosenkrantzgården (Oslo)|Rosenkrantzgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13, og det er satt opp en [[blå plakett]] på den nåværende bygningen som forteller dette.  
 
Også hovedfartsåren [[Rosenkrantzgata (Drammen)|Rosenkrantzgata]] i [[Drammen kommune|Drammen]] har navn etter ham. Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og  og Strømsø til Drammen i 1811, og gata ble navngitt til byjubileet i 1911.


Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.
Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer