4 366
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Margrete Aamot Øverland''' f. Aamot (født 11. februar 1913 i Stavanger, død 20. november 1978) var journalist og riksmålsforkjemper. Under a…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Margrete Aamot Øverland]]''' f. Aamot (født [[11. februar]] [[1913]] i [[Stavanger]], død [[20. november]] [[1978]]) var journalist og [[Riksmål|riksmålsforkjemper]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i 1943. | {{thumb|Ravensbrück tavle norske fanger.JPG|Margrete Aamot navn er å finne på denne minnetavla i [[Ravensbrück]]. Hun hadde fangenummer ''20114''.|Mari Olsen (2014)}}<onlyinclude>'''[[Margrete Aamot Øverland]]''' f. Aamot (født [[11. februar]] [[1913]] i [[Stavanger]], død [[20. november]] [[1978]]) var journalist og [[Riksmål|riksmålsforkjemper]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt via [[Grini fangeleir|Grini]] til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i 1943. </onlyinclude> | ||
== Slekt og familie == | == Slekt og familie == | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg. | Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg. | ||
I 1956 ble hun redaktør for [[Frisprog|''Frisprog'']]. Hun ble styremedlem i [[ | I 1956 ble hun redaktør for [[Frisprog|''Frisprog'']]. Hun ble styremedlem i [[Riksmålsvernet]] i 1966, viseformann i [[Riksmålsforbundet]] i 1970 og medlem av [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]] i 1972. Samme år ble hun Riksmålsforbundets representant i det nyoppretta [[Norsk Språkråd]], og der satt hun til sin død. Riksmålssaken var også et tema hun hadde til felles med sin ektemann. | ||
Margrete Øverland engasjerte seg også i flyktningsaken, og hjalp blant annet flyktninger fra [[Baltikum]] og [[Tsjekkoslovakia]] med å komme til Norge. | Margrete Øverland engasjerte seg også i flyktningsaken, og hjalp blant annet flyktninger fra [[Baltikum]] og [[Tsjekkoslovakia]] med å komme til Norge. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
*''Da mor satt på Grini'' | *''Da mor satt på Grini''. Aschehoug, 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}. | ||
*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. | *Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* [https://www.fanger.no/persons/35215 ''Margrete Aamot Øverland i fanger.no.''] | |||
*{{Hbr1-1|pc00000002277660|Margrete Aamot Øverland}} | *{{Hbr1-1|pc00000002277660|Margrete Aamot Øverland}} | ||
*{{WP-lenke|Margrete Aamot Øverland|nb}}. | *{{WP-lenke|Margrete Aamot Øverland|nb}}. | ||
*Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}. | * Giertsen, Børre R. (red.): ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene.'' Cappelen, 1946, s. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}} | ||
*Ulstein, Geir Stian: ''Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945''. Utg. Spartacus. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020063048045}}. | * Hjeltnes, Guri: ''Norsk krigsleksikon 1940-45.'' Cappelen, 1995. s. 460. | ||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 332-333, 434, 437, 442 og 473. ISBN 82-03-26751-2. | |||
* ''«Margrete Aamot Øverland er død».'' Bergens Tidende, 21. november 1978, s. 18. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19781121_111_270_1}} | |||
* Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}. | |||
* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register.'' Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004, s. 739. ISBN 8215002889. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}} | |||
* Ulstein, Geir Stian: ''Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945''. Utg. Spartacus. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020063048045}}. | |||
{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||