Margrete Valdemarsdatter: Forskjell mellom sideversjoner

Et års tid etter besøket i Danmar, den [[24. oktober]] [[1375]], døde Valdemar i Helsingør. Margrete fikk bud om at han var syk, og reiste til Danmark. Hun må ha blitt fortalt under sitt tidligere besøk av Albrecht var kronet til konge, men handlet raskt for å sikre seg makten. Den [[10. november]] 1375 titulerte hun seg selv som «Danmarks, Norges og Sveriges drottning» i et brev hun undertegnet på Kalundborg. Hun sørget for at den fem år gamle Olav ble kronet til konge av Danmark (som Oluf III).  

Bare seksten år gammel ble Olav syk mens han var på Falsterbro. Den [[3. august]] [[1387]] døde han, og ble gravlagt i Sorø. Det var inngått en avtale om den videre tronfølgen i Danmark. Københavnerforliket av [[1376]] slo fast av Albrecht av Mecklenburg skulle arve tronen. Han erklærte seg straks som rettmessig konge, men under et landsting i Skåne i uken etter Olavs død erklærte skåningene av Margrete var deres «frue og husbond». Hun anså at dette ga henne rett til å styre i eget navn, og Albrecht ble igjen tronarving. Dette var ikke en situasjon Margrete ønsket, blant annet fordi Albrecht var helt uaktuell som konge i Norge på grunn av stridigheter som hadde vendt [[Riksrådet]] mot hans slekt. Hun valgte å ta til seg Ingeborgs dattersønn, Bogislaw, som var sønn av grev Vratislav VII av Pommern og Albrechts søster Maria av Mecklenburg. Han fikk navnet [[Erik av Pommern|Erik]], og ble hennes arving.