291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert. | Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert. | ||
Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle [[fillenevø]]en [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922. | Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle [[fillenevø]]en (fetterens sønn) [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922. | ||
Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''. | Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''. | ||