Margrethe Munthe (1860–1931)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Margrethe Munthe.
Foto: Ukjent; hentet fra Meyer (1943): Norske kvinner.

Margrethe Aabel Munthe (født 27. mai 1860 på Elverum, død 20. januar 1931 i Oslo var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».

Slekt og familie

Hun var datter av distriktslege Christopher Pavels Munthe (1816–1884) fra slekta Munthe og Christine Margrethe Pavels Aabel fra slekta Aabel. Hun var nummer sju av ti barn, og var søster til blant annet personalhistoriker og oberst Hartvig Andreas Munthe, maler og tegner Gerhard Munthe og generalmajor Carl Oscar Munthe. Hun var også kusine av skuespilleren Hauk Aabel.

Selv ble hun ikke gift.

Liv og virke

Hun vokste opp i legeboligen Alfheim på Elverum, der faren var distriktslege. Husjomfrua i barndomshjemmet var Laura Cathrine Bjølstad, som møtte sin blivende ektemann Christian Munch der; de ble i 1863 foreldre til maleren Edvard Munch. Laura Bjølstad forsvant vel ut av huset så tidlig at Margrethe Munthe ikke kunne huske henne fra tida der, men historia nevnes fordi den forteller noe om hva slags folk foreldrene hadde i sin omgangskrets.

Som tenåring ble hun sendt til Kristiania, der hun i 1879 tok middelskoleksamen ved Nissens Pigeskole. Det neste året var hun tilbake i Elverum som guvernante for sine tre yngste søsken.

Omkring 1880 drev hun en privatskole i Langesund. Etter en tid der dro hun tilbake til Kristiania, og i 1883 tok hun lærerinneeksamen av høyere grad. I 1885 finner vi også mora, som hadde blitt enke året før, og flere søsken i Kristiania. Margrethe Munthe bodde sammen med dem i Welhavens gate 4. Etter å ha jobba flere steder fikk hun i 1887 stilling som lærerinne på Vaterland skole. I 1900 hadde hun et avbrudd, da hun fikk stipende for å studere tegneundervisning for barn i Storbritannia. Det året bodde hun forøvrig i Professor Dahls gate 21 sammen med to av sine søsken, og i 1910 bodde de samme tre søsknene i Valkyriegata 2. I 1902 gikk hun så over til Bolteløkka skole, som var åpna i 1898. Der ble hun til 1920. I protokollene er det en del spor etter henne, også i skolens «Straffebog». Der avsløres det at hun til tider ikke nøyde seg med oppbyggelige sanger, men også brukte riset. Da ble hun overført til Lilleborg skole, men ble ført som sykmeldt i protokollene. Hun var sannsynligvis aldri i arbeid på Lilleborg, og søkte om og fikk innvilga pensjon samme år.

Munthe hadde sang og lek som sitt spesialfelt i skolen. Hennes forfatterskap henta inspirasjon fra jobben, og det hun skrev tok hun med seg tilbake til undervisninga. Den første samlinga av barnesanger, Kom skal vi synge, ble utgitt i 1905. De to neste samlingene fikk samme tittel; 2. samling kom i 1907 og 3. samling i 1918. Det ble trykt opp mange opplag, og i 1946 kom en samleutgave. Den ble i 2002 trykt opp i 22. opplag. Mange av hennes sanger kom også med i andre bøker, og særlig det at de var med i Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen førte til at de ble viden kjent.

Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.

Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. Aase fiskerpike i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av Andreas Bloch i 1912. Askepot og Den nysgjerrige kone ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle fillenevøen (fetterens sønn) Per Aabel. Askepot ble satt opp som åpningsforestilling på Inga Bjørnsons barneteater i 1922.

Som pensjonist bodde hun i flere år i Italia. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret Pinocchio.

Margrethe Munthes plass i bydel St. Hanshaugen i Oslo fikk navn etter henne i 2005. Plassen ligger et par kvartaler unna Bolteløkka skole, der hun underviste fra 1902 til 1920.

Bibliografi


Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Margrethe_Munthe_(1860–1931)&oldid=1695896»