Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Margrethe Aabel Munthe''' (født 27. mai 1860 på Elverum, død 20. januar 1931 i Oslo var lærer og forfatter, og er særli…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Margrethe Munthe.jpg|Margrethe Munthe.|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}} | |||
'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang». | '''[[Margrethe Munthe (1860–1931)|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang». | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Hun var datter av distriktslege [[Christopher Pavels Munthe (1816–1884)|Christopher Pavels Munthe]] (1816–1884) fra slekta [[Munthe]] og [[Christine Margrethe Munthe (1827–1887)|Christine Margrethe Pavels Aabel]] fra slekta [[Aabel]]. Hun var nummer sju av ti barn, og var søster til blant annet personalhistoriker og oberst [[Hartvig Andreas Munthe]], maler og tegner [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] og generalmajor [[Carl Oscar Munthe]]. Hun var også kusine av skuespilleren [[Hauk | Hun var datter av distriktslege [[Christopher Pavels Munthe (1816–1884)|Christopher Pavels Munthe]] (1816–1884) fra slekta [[Munthe]] og [[Christine Margrethe Munthe (1827–1887)|Christine Margrethe Pavels Aabel]] fra slekta [[Aabel]]. Hun var nummer sju av ti barn, og var søster til blant annet personalhistoriker og oberst [[Hartvig Andreas Munthe]], maler og tegner [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] og generalmajor [[Carl Oscar Munthe]]. Hun var også kusine av skuespilleren [[Hauk Aabel]]. | ||
Selv ble hun ikke gift. | Selv ble hun ikke gift. | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert. | Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert. | ||
Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle | Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle [[fillenevø]]en (fetterens sønn) [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922. | ||
Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''. | Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''. | ||
[[Margrethe Munthes plass]] i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] fikk navn etter henne i 2005. Plassen ligger et par kvartaler unna Bolteløkka skole, der hun underviste fra 1902 til 1920. | |||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
| Linje 44: | Linje 47: | ||
* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/Munthe/hovedside.asp Munthe i Kristiania-skolen], [[Oslo byarkiv]]. | * [https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/Munthe/hovedside.asp Munthe i Kristiania-skolen], [[Oslo byarkiv]]. | ||
* Risa, Gunvor: [https://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe Margrethe Munthe] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Risa, Gunvor: [https://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe Margrethe Munthe] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Munthe, Margrethe}} | {{DEFAULTSORT:Munthe, Margrethe}} | ||