Mariakirken (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (korr) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «») |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 7: | Linje 7: | ||
I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen|Bjørgvin]] til Oslo. | I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen|Bjørgvin]] til Oslo. | ||
Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i | Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor. | ||
Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude> | Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude> | ||
Linje 36: | Linje 36: | ||
{{Artikkelkoord|59.90341|N|10.76200|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.90341|N|10.76200|Ø}} | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] |
Nåværende revisjon fra 24. nov. 2022 kl. 12:39
Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.
I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.[1] Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra Bjørgvin til Oslo.
Blant de som er gravlagt i kirken er Håkon V Magnusson og dronning Eufemia, hennes far, Wislaw II av Rügen (død 1302) og Håkon VI (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.
Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 1961–1963.
Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av De arnamagnæanske diplomer.
Bilder fra Riksantikvaren
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
- Mariakirken (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no