Mariakirken (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
Linje 19: | Linje 19: | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Mariakirken_i_Oslo|Mariakirken i Oslo|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Mariakirken_i_Oslo|Mariakirken i Oslo|nb}} | ||
[[Kategori:Kirker | [[Kategori:Kirker]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] | [[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]] |
Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 05:57
Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet Håkon V Magnusson og dronning Eufemia ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.
I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid[1]. Med dette ble hovedstaden offisielt flyttet fra Bjørgvin til Oslo.
Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 1961–1963.
Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av De arnamagnæanske diplomer.