Mariakirken (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (kulturminnesøk) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Mariakirken Oslo.jpeg|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}} | ||
{{thumb |Fil:Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.|Chris Nyborg (2013)}} | |||
'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen|Eufemia]] ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]]. | '''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen|Eufemia]] ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]]. | ||
Linje 6: | Linje 7: | ||
I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref>. Med dette ble hovedstaden offisielt flyttet fra [[Bergen|Bjørgvin]] til Oslo. | I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref>. Med dette ble hovedstaden offisielt flyttet fra [[Bergen|Bjørgvin]] til Oslo. | ||
Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]]. | Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]]. | ||
Sideversjonen fra 16. sep. 2013 kl. 07:37
Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet Håkon V Magnusson og dronning Eufemia ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.
I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid[1]. Med dette ble hovedstaden offisielt flyttet fra Bjørgvin til Oslo.
Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 1961–1963.
Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av De arnamagnæanske diplomer.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
- Mariakirken (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no