Mariakirken (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor. | Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor. | ||
I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid. Med dette ble hovedstaden offisielt flyttet fra [[Bergen|Bjørgvin]] til Oslo. | I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref>. Med dette ble hovedstaden offisielt flyttet fra [[Bergen|Bjørgvin]] til Oslo. | ||
{{thumb høyre|Mariakirken Oslo 2.JPG|Ruinene av Mariakirken. {{byline|Pål Giørtz}}}} | {{thumb høyre|Mariakirken Oslo 2.JPG|Ruinene av Mariakirken. {{byline|Pål Giørtz}}}} | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]]. | Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]]. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 10:19
Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet Håkon V Magnusson og dronning Eufemia ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.
I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid[1]. Med dette ble hovedstaden offisielt flyttet fra Bjørgvin til Oslo.
Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 1961–1963.
Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av De arnamagnæanske diplomer.