Maritim kulturvandring Indre Oslofjord: Forskjell mellom sideversjoner

endret bilde til thumb
(mellomlagring)
(endret bilde til thumb)
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:maritimvandring.jpg|thumb|Maritim kulturvandring]]
{{thumb|maritimvandring.jpg|Maritim kulturvandring}}
'''[[Maritim kulturvandring Indre Oslofjord|Maritim kulturvandring for indre Oslofjord]]''' laget av [[Kystlaget Viken]]. Løypa besøker 32 kulturminner på øyene, holmer og langs strandkanten og er beregnet for bruk av båt som framkomstmiddel.
'''[[Maritim kulturvandring Indre Oslofjord|Maritim kulturvandring for indre Oslofjord]]''' laget av [[Kystlaget Viken]]. Løypa besøker 32 kulturminner på øyene, holmer og langs strandkanten og er beregnet for bruk av båt som framkomstmiddel.
{| class="wikitable"
'''1 - [[Christiania-meridianen|Meridianen på Lindøya]]'''
|+
 
!Nr
Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall. På [[Lindøya (Oslo)|Lindøya]] står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte.
!Sted
 
!Beskrivelse
 
|-
'''2 - [[Hovedøya kloster|Klosterruinene på Hovedøya fra 1100-tallet]]'''
|1
 
|'''[[Christiania-meridianen|Meridianen på Lindøya]]'''
Klosterets historie går helt tilbake til 1100-tallet. Det som i dag framstår som ruiner var et klostergods fram til 1532. Nå er øyen et viktig friområde for Oslofolk.
|Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall. På [[Lindøya (Oslo)|Lindøya]] står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte.
 
|-
'''3 - [[Hovedøya karantenestasjon|Karantenestasjonen på Hovedøya]]'''
|2
 
|'''[[Hovedøya kloster|Klosterruinene på Hovedøya fra 1100-tallet]]'''
På Hovedøyas sørøstlige odde finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip
|Klosterets historie går helt tilbake til 1100-tallet. Det som i dag framstår som ruiner var et klostergods fram til 1532. Nå er øyen et viktig friområde for Oslofolk.
 
|-
'''4 - [[Krigsseilermonumentet på Bygdøy]]'''
|3
{{thumb|Krigsseilermonumentet på Bygdøy.JPG|Krigsseilermonumentet på Bygdøy|Chris Nyborg|2014|bredde=150}}
|'''[[Hovedøya karantenestasjon|Karantenestasjonen på Hovedøya]]'''
Krigsseilermonumentet ble avduket ved dav. Norsk Sjøfartsmuseum (nå [[Norsk Maritimt Museum]]) på Bygdøy i Oslo den 27. september 1980 av Kong Olav V. Ta en titt på kunstverket og tenk litt over historien det skal fortelle
|På Hovedøyas sørøstlige odde finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip
 
|-
'''5 - [[Oslo Flyvehavn|Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen]]'''
|4
 
| '''[[Krigsseilermonumentet på Bygdøy]]'''
Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn.
|Krigsseilermonumentet ble avduket ved dav. Norsk Sjøfartsmuseum (nå [[Norsk Maritimt Museum]]) på Bygdøy i Oslo den 27. september 1980 av Kong Olav V. Ta en titt på kunstverket og tenk litt over historien det skal fortelle
 
|-
 
|5
'''6 - [[Nakholmen naturminne]]'''
|'''[[Oslo Flyvehavn|Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen]]'''
 
|Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn.
Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen.  
|-
 
|6
'''7 - [[Padda (Oslo)|Padda, en liten øy i Oslofjorden]]'''
| '''[[Nakholmen naturminne]]'''
 
|Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen.
Padda er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter
|-
 
|7
'''8 - [[Ulvøybrua|Ulvøya bru fra 1928]]'''
|'''[[Padda (Oslo)|Padda, en liten øy i Oslofjorden]]'''
 
| '''Padda''' er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter
Ulvøybrua forbinder Ulvøya med fastlandet. Beboere på Ormøya og Malmøya har egen fastlandsforbindelse lenger nord, via Ormsundveien til Bekkelaget.
|-
 
|8
'''9 - Deponiet ved Malmøykalven'''
|'''[[Ulvøybrua|Ulvøya bru fra 1928]]'''
 
|Ulvøybrua forbinder Ulvøya med fastlandet. Beboere på Ormøya og Malmøya har egen fastlandsforbindelse lenger nord, via Ormsundveien til Bekkelaget.
Malmøya og Malmøykalven eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. Deler av Malmøya og hele Malmøykalven er vernet etter naturvernloven. Giftig slam fra sjøbunnen i Indre Oslofjord har blitt dumpet i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Hva skal vi mene om det?
|-
 
|9
'''10 - [[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene – før søppelfylling, nå badestrand]]'''
|'''Deponiet ved Malmøykalven'''
 
|Malmøya og Malmøykalven eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. Deler av Malmøya og hele Malmøykalven er vernet etter naturvernloven. Giftig slam fra sjøbunnen i Indre Oslofjord har blitt dumpet i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Hva skal vi mene om det?
Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904–1949 var det søppelfylling!
|-
 
|10
'''11 - [[Vippetangen|Amerikabåter, skøyteløp og steinhugging ved Vippetangen]]'''
|'''[[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene – før søppelfylling, nå badestrand]]'''
 
|Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904–1949 var det søppelfylling!
Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for [[Akershus slott og festning]]. Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid.
|-
 
|11
'''12 - [[Middelalderens Oslo|Middelalderbyen]]'''
|'''[[Vippetangen|Amerikabåter, skøyteløp og steinhugging ved Vippetangen]]'''
 
|Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for [[Akershus slott og festning]]. Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid.
Restene fra den første bymessige bebyggelsen i Oslo ligger godt synlig i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og er vel verdt et besøk.
|-
 
|12
 
|'''[[Middelalderens Oslo|Middelalderbyen]]'''
'''13 - Sollerudstranda, over-ett-merke i Lysakerfjorden'''
|Restene fra den første bymessige bebyggelsen i Oslo ligger godt synlig i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og er vel verdt et besøk.
 
|-
På [[Sollerudstranda]] innerst i [[Lysakerfjorden]] står et over-ett-merke bestående av to installasjoner med lanterner
|13
 
|'''Sollerudstranda, over-ett-merke i Lysakerfjorden'''
 
|På [[Sollerudstranda]] innerst i [[Lysakerfjorden]] står et over-ett-merke bestående av to installasjoner med lanterner
'''14 - [[Hvervenbukta]] med ruinene av gammelt, flott hus'''
|-
 
|14
En sen januarkveld i 1913 gikk unik christianiahistorie opp i flammer. Hovedbygningen på [[Stubljan]] (Ljansgodset) brant ned til grunnen og bare strandpaviljongen og driftsbygningen unngikk flammene.
|'''[[Hvervenbukta]] med ruinene av gammelt, flott hus'''
 
|En sen januarkveld i 1913 gikk unik christianiahistorie opp i flammer. Hovedbygningen på [[Stubljan]] (Ljansgodset) brant ned til grunnen og bare strandpaviljongen og driftsbygningen unngikk flammene.
 
|-
'''15 - [[Gjersjøelva]], ved nordenden av [[Gjersjøen]]'''
|15
 
|'''[[Gjersjøelva]], ved nordenden av [[Gjersjøen]]'''
Gjersjøelva renner ut fra nordenden av Gjersjøen. Elva er ca. 2,5 km lang med utløp i Bunnefjorden. Her er det mye historie og en kan lett fornemme all den aktivitet som her har funnet sted
|Gjersjøelva renner ut fra nordenden av Gjersjøen. Elva er ca. 2,5 km lang med utløp i Bunnefjorden. Her er det mye historie og en kan lett fornemme all den aktivitet som her har funnet sted
 
|-
'''16 - [[Oslo havnelager]]'''
|16
[[Bilde:Oslo havnelager 2005.jpg|thumb|Oslo havnelager (2005).]]
| '''[[Oslo havnelager]]'''
[[Oslo havnelager]] er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Det ble oppført i perioden 1916-1920.  
|[[Oslo havnelager]] er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Det ble oppført i perioden 1916-1920.
 
|-
 
|17
'''17 - [[Oslo rådhus|Rådhuset]]'''
|'''[[Oslo rådhus|Rådhuset]]'''
 
|I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]], ideen om et [[Oslo rådhus|rådhus]] i [[Pipervika]]. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. Det tok imidlertid noen år før bygningen ble ferdigstilt.
I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]], ideen om et [[Oslo rådhus|rådhus]] i [[Pipervika]]. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. Det tok imidlertid noen år før bygningen ble ferdigstilt.  
|-
 
|18
'''18 - [[Akershus festning og slott]]'''
| '''[[Akershus festning og slott]]'''
 
|Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie.
Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie.
|-
 
|19
'''19 - [[Dyna fyr]]'''
| '''[[Dyna fyr]]'''
{{thumb|Dyna fyr Oslo 2012.jpg|Dyna fyr (2012).}}
|Dyna fyr er trolig Oslos mest kjente sjømerke. Fyret ligger på skjæret Dyna rett utenfor Bygdøy. Med beliggenhet midt i leia for båttrafikken fra indre havn har fyret i en årrekke hatt en viktig funksjon.
Dyna fyr er trolig Oslos mest kjente sjømerke. Fyret ligger på skjæret Dyna rett utenfor Bygdøy. Med beliggenhet midt i leia for båttrafikken fra indre havn har fyret i en årrekke hatt en viktig funksjon.
|-
 
|20
'''20 - Norges første elektriske fyr, [[Heggholmen fyr]] fra 1928'''
| '''Norges første elektriske fyr, [[Heggholmen fyr]] fra 1928'''
 
|I 1827 ble det inngått en avtale mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet om at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt. Slik starter historien om fyret på Heggholmen.
I 1827 ble det inngått en avtale mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet om at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt. Slik starter historien om fyret på Heggholmen.  
|-
 
|21
 
|'''[[Kavringen fyr]]'''
'''21 - [[Kavringen fyr]]'''
|Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn.
 
|-
Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn.
|22
 
|'''[[Bygdøy sjøbad]]'''
'''22 - [[Bygdøy sjøbad]]'''
|På nordvestsiden av Bygdøy, innenfor [[Killingen (Oslo)|Killingen]], ligger det som en gang var Bygdøy sjøbad. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården.
 
|-
På nordvestsiden av Bygdøy, innenfor Killingen, ligger det som en gang var Bygdøy sjøbad. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården.
|23
 
|Lille og Store Herbern
|
|-
|24
|'''[[Killingen (Oslo)|Killingen]]'''
|
|-
|25
|Bleikøya
|
|-
|26
|Kobbernaglen fyr
|
|-
|27
|Galten lanterne
|
|-
|28
|Direktørboligen på Husbergøya
|
|-
|29
|Søndre Langåra
|
|-
|30
|Kavringen
|
|-
|31
|Steilene
|
|-
|32
|Ingierstrand bad
|
|}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 103: Linje 141:
{{kulturminneløypa}}
{{kulturminneløypa}}


[[Kategori:Kystlaget Viken]]
[[Kategori:Kystkultur]]
[[Kategori:Kystkultur]]
[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]
[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]
Linje 109: Linje 146:
[[Kategori:Nesodden kommune]]
[[Kategori:Nesodden kommune]]
[[Kategori:Oslofjorden]]
[[Kategori:Oslofjorden]]
[[Kategori:Oppegård kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]