Martin P. Eng: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(utvider noe)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
{{thumb høyre|Sersjant Martin Eng gravminne Balke.jpg|Martin og Beate Marie Engs spesielle gravsted på Balke kirkegard.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb høyre|Sersjant Martin Eng gravminne Balke.jpg|Martin og Beate Marie Engs spesielle gravsted på Balke kirkegard.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
'''[[Martin P. Eng]]''' (født 4. januar 1864 i [[Vang på Hedmarken]], død 14. desember 1942) var gardbruker, murermester og sersjant. [[Østre Toten kommune]].
'''[[Martin P. Eng]]''' (født 4. januar 1864 i [[Vang på Hedmarken]], død 14. desember 1942) var sersjant, murermester og gardbruker i [[Østre Toten]].


I 1900 bodde Eng i huset [[Kolstad (Østre Toten)|Kolstad]] ved [[Bilitt]], og han var da titulert som underoffiser og murmester. Året etter kjøpte han garden [[Buskebakke]] i samme nabolag. Han satt med Buskebakke, en mellomstor gard, til 1917, da Per M. Bellerud kjøpte den av han.  
Eng vokste opp i Vang, som sønn av murermester Paul Nilsen. Etternavnet Eng tok han muligens fra bruket Imerslundenga, der han ble født.


Han var gift med Beate Marie Eng (1867-1951) fra Østre Toten, og ifølge 1910-folketellinga hadde de barna Valborg, Magnhild og Erling.  
Rundt 1900 bodde Martin P. Eng i huset [[Kolstad (Østre Toten)|Kolstad]] ved [[Bilitt]], og i 1900-folketellinga er han titulert som underoffiser og murermester. Året etter kjøpte han garden [[Buskebakke]] i samme nabolag. Han satt med Buskebakke, en mellomstor gard, til 1917, da Per M. Bellerud kjøpte den av han.
 
Han ble i 1894 gift med Beate Marie Eng (1867-1951) fra Østre Toten, og ifølge 1910-folketellinga hadde de barna Valborg, Magnhild og Erling.
 
Martin og Beate Marie Eng, som er gravlagt på [[Balke kirkegard]], har et særegent gravminne. Det er støpt og har ei polert tekstplate. På plata står yrkestittelen ''sersjant''.  


Martin og Beate Marie Eng, som er gravlagt på [[Balke kirkegard]], har et særegent gravminne. Det er støpt og har ei polert tekstplate.
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
   
   
 
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000000870156 Ministerialbok for Balke sogn, Østre Toten, 1881-96: Viede 1894}}
*{{folketelling person|pfXXX|NN|1865|prestegjeld}}
*{{folketelling person|pfXXX|NN|1875|prestegjeld}}
*{{folketelling person|pf01037091005172|Martin P. Eng|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling person|pf01037091005172|Martin P. Eng|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling person|pf01036441003614|Martin P. Eng|1910|Østre Toten herred}}
*{{folketelling person|pf01036441003614|Martin P. Eng|1910|Østre Toten herred}}

Sideversjonen fra 26. mar. 2014 kl. 11:00

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Martin og Beate Marie Engs spesielle gravsted på Balke kirkegard.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Martin P. Eng (født 4. januar 1864 i Vang på Hedmarken, død 14. desember 1942) var sersjant, murermester og gardbruker i Østre Toten.

Eng vokste opp i Vang, som sønn av murermester Paul Nilsen. Etternavnet Eng tok han muligens fra bruket Imerslundenga, der han ble født.

Rundt 1900 bodde Martin P. Eng i huset Kolstad ved Bilitt, og i 1900-folketellinga er han titulert som underoffiser og murermester. Året etter kjøpte han garden Buskebakke i samme nabolag. Han satt med Buskebakke, en mellomstor gard, til 1917, da Per M. Bellerud kjøpte den av han.

Han ble i 1894 gift med Beate Marie Eng (1867-1951) fra Østre Toten, og ifølge 1910-folketellinga hadde de barna Valborg, Magnhild og Erling.

Martin og Beate Marie Eng, som er gravlagt på Balke kirkegard, har et særegent gravminne. Det er støpt og har ei polert tekstplate. På plata står yrkestittelen sersjant.

Kilder og litteratur