Mary Baadsvik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Faren var sjømann og i 1937, 18 år gammel ble hun tatt opp som elev ved Vardø sykehus, hvor hun skulle bli boende de neste 2 ½ årene. Hun arbeidet deretter i privat sykepleie i hjembyen Levanger, hvor hun bodde i [[Sjøgata (Levanger)|Sjøgata]], ikke langt fra familien Rinnan. Ved [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge i 1940]], meldte hun seg til tjeneste som sykepleier (lotte) ved Infanteriregiment 13 på [[Steinkjersannan]].
Faren var sjømann og i 1937, 18 år gammel ble hun tatt opp som elev ved Vardø sykehus, hvor hun skulle bli boende de neste 2 ½ årene. Hun arbeidet deretter i privat sykepleie i hjembyen Levanger, hvor hun bodde i [[Sjøgata (Levanger)|Sjøgata]], ikke langt fra familien Rinnan. Ved [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge i 1940]], meldte hun seg til tjeneste som sykepleier (lotte) ved Infanteriregiment 13 på [[Steinkjersannan]].


Hun ble medlem av [[Nasjonal Samling]] 10. november 1940, og arbeidet i to perioder i [[Arbeidstjenesten]], samt som sykepleier fram til hun vervet seg som [[frontsøster]] i Tysk Røde Kors sommeren 1942. Samtidig, 18. juli 1942 sendte hun et begeistret gratulasjonstelegram til [[Vidkun Quisling]] i anledning hans 55 årsfag.
Hun ble medlem av [[Nasjonal Samling]] 10. november 1940, og arbeidet i to perioder i [[Arbeidstjenesten]] på sykestua i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] og på [[Inderøy|Inderøya]], samt som sykepleier fram til hun vervet seg som [[frontsøster]] i Tysk Røde Kors sommeren 1942. Samtidig, 18. juli 1942 sendte hun et begeistret gratulasjonstelegram til [[Vidkun Quisling]] i anledning hans 55 årsfag.


Etter at hun kom tilbake til Norge arbeidet hun et par måneder i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»), hvor hun fikk kallenavnet «Mary Pickford».
Hun tjenstegorde som frontsøster i sju–åtte måneder ved et feltlasarett ved Minsk i Hviterussland. Her ble hun gravid med en tysk soldat som senere falt i strid. Hun fødte en sønn i oktober 1943 og gutten fikk farens fornavn som mellomnavn.
 
Etter at hun kom tilbake til Norge ble hun spurt av sin gamle venninne Klara Rinnan om hun kunne tenke seg å komme til dem og hjelpe til i huset og med de to barna, da Klara Rinnan var gravid med nummer tre.  Hunn skal ha vært skeptisk til å ta arbeid der, da det nå hadde blitt mer kjent hvem som var Rinnans oppdrahsgivere, men hun skal ha følt seg presset til å ta jobben. Den brakte henne fra tid til annen til [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 for å hente eller levere barn eller mat.
 
Fra rundt oktober 1944 arbeidet hun et par måneder i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»), hvor hun fikk kallenavnet «Mary Pickford», men henne omtalenavn («dekknavn») interntvar «Rosa». Hun rakk antakelig bare et par agentreiser, begge til [[Kristiansund]]. Bedgge var lite vellykkede, på den første bodde hun noen dager på [[Grand Hotell (Kristiansund)|Grand hotell]] og festet for pengene hun hadde fått fra Rinnan sammen med en mann hun hadde møtt i spisesalen, og diktet opp en rapport til Rinnan etterpå som hadde trode var ekte.


Hun ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt ved Trondheim byrett 1. oktober 1948 til tvangsarbeid i tre år, med fradrag av 613 dager i varetekt. Det er ikke kjent hvor hun sonet, men hun ble løslatt 12. januar 1949.  
Hun ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt ved Trondheim byrett 1. oktober 1948 til tvangsarbeid i tre år, med fradrag av 613 dager i varetekt. Det er ikke kjent hvor hun sonet, men hun ble løslatt 12. januar 1949.  

Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 18:38

Mary Emilie Baadsvik (født 20. januar 1919 i Levanger, dødsår og –sted ukjent) var sykepleier, medlem av Nasjonal Samling, frontsøster og en kort periode høsten 1944 medlem av Sonderabteilung Lola under krigen.

Faren var sjømann og i 1937, 18 år gammel ble hun tatt opp som elev ved Vardø sykehus, hvor hun skulle bli boende de neste 2 ½ årene. Hun arbeidet deretter i privat sykepleie i hjembyen Levanger, hvor hun bodde i Sjøgata, ikke langt fra familien Rinnan. Ved det tyske angrepet på Norge i 1940, meldte hun seg til tjeneste som sykepleier (lotte) ved Infanteriregiment 13 på Steinkjersannan.

Hun ble medlem av Nasjonal Samling 10. november 1940, og arbeidet i to perioder i Arbeidstjenesten på sykestua i Hattfjelldal og på Inderøya, samt som sykepleier fram til hun vervet seg som frontsøster i Tysk Røde Kors sommeren 1942. Samtidig, 18. juli 1942 sendte hun et begeistret gratulasjonstelegram til Vidkun Quisling i anledning hans 55 årsfag.

Hun tjenstegorde som frontsøster i sju–åtte måneder ved et feltlasarett ved Minsk i Hviterussland. Her ble hun gravid med en tysk soldat som senere falt i strid. Hun fødte en sønn i oktober 1943 og gutten fikk farens fornavn som mellomnavn.

Etter at hun kom tilbake til Norge ble hun spurt av sin gamle venninne Klara Rinnan om hun kunne tenke seg å komme til dem og hjelpe til i huset og med de to barna, da Klara Rinnan var gravid med nummer tre. Hunn skal ha vært skeptisk til å ta arbeid der, da det nå hadde blitt mer kjent hvem som var Rinnans oppdrahsgivere, men hun skal ha følt seg presset til å ta jobben. Den brakte henne fra tid til annen til Jonsvannsveien 46 for å hente eller levere barn eller mat.

Fra rundt oktober 1944 arbeidet hun et par måneder i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»), hvor hun fikk kallenavnet «Mary Pickford», men henne omtalenavn («dekknavn») interntvar «Rosa». Hun rakk antakelig bare et par agentreiser, begge til Kristiansund. Bedgge var lite vellykkede, på den første bodde hun noen dager på Grand hotell og festet for pengene hun hadde fått fra Rinnan sammen med en mann hun hadde møtt i spisesalen, og diktet opp en rapport til Rinnan etterpå som hadde trode var ekte.

Hun ble under rettsoppgjøret etter krigen dømt ved Trondheim byrett 1. oktober 1948 til tvangsarbeid i tre år, med fradrag av 613 dager i varetekt. Det er ikke kjent hvor hun sonet, men hun ble løslatt 12. januar 1949.


Kilder

  • Idar Lind: Mary B. på rinnanbanden.no
  • Idar Lind: Kvinnene i Rinnanbanden, 2011, ISBN 978-82-521-7515-8
  • Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn: Gestapo, Kagge Forlag, 2014, ISBN 978-82-489-1507-2