Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871): Forskjell mellom sideversjoner

diverse renskning m.m.
Ingen redigeringsforklaring
(diverse renskning m.m.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}}
{{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}}
'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28.februar 1791 i Østre Toten, død 27.januar 1871 i Oslo) var offiser (oberstløytnant). Han gjorde seg også bemerket som tegner.
'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28. februar 1791 i Østre Toten, død 27. januar 1871 i Christiania) var offiser med grad av oberstløytnant. Han gjorde seg også bemerket som tegner.


==Familiebakgrunn==
==Familiebakgrunn==
Mathias Wilhelm Eckhoff var født på Toten med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)|Ernst Fredrik Eckhoff]] og Hedewig Bergh. Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]]. <br />
Mathias Wilhelm Eckhoff var født på Toten med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)|Ernst Fredrik Eckhoff]] (1745–1825) og Hedewig Bergh. Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]].


Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)| mellom-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.
Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)|Mellom-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.


==Krigsskolen som studiested og arbeidsplass==
==Krigsskolen som studiested og arbeidsplass==
I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved Krigsskolen i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.<ref>Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}</ref>
I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved [[Krigsskolen]] i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.<ref>Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}</ref>


Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment<ref>Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181285_001 ''Totn Årbok'' 1986], særlig side 129</ref> ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825.
Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment<ref>Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181285_001 ''Totn Årbok'' 1986], særlig side 129</ref> ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825.


==Tegneren==
==Tegneren==
Han ''«skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt»'' ifølge Norsk Kunstnerleksikon.<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref> <br />
Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge ''Norsk Kunstnerleksikon''.nEn del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref>
En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som ''«sirlig og omhyggelig utført».''<ref>Samme kilde</ref>


Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C.Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)|Kroken]] i [[Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.
Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)|Kroken i Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.


Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833.
Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833.
Linje 23: Linje 22:


==Ekteskap og barn==
==Ekteskap og barn==
Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829<ref>{{Digitalarkivet|pv00000009745050|Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted|Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede)}}</ref> med Nilsine Elen Johanne [[Omsted (slekt)|Omsted]] fra [[Fossesholmgodset|Fossesholm]]. Hun var datter av brukseier [[Niels Otto Omsted (1771–1808)|Niels Otto Omsted]] og Christiane Antoinette [[Cappelen]].<ref>{{Digitalarkivet|pd00000003168496|Nielsine Elen Johanne Omsted|Kirkebok for Eiker (døpte)}}</ref> <br />
Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829<ref>{{Digitalarkivet|pv00000009745050|Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted|Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede)}}</ref> med Nilsine Elen Johanne [[Omsted (slekt)|Omsted]] fra [[Fossesholmgodset|Fossesholm]]. Hun var datter av brukseier [[Niels Otto Omsted (1771–1808)|Niels Otto Omsted]] og Christiane Antoinette [[Cappelen]].<ref>{{Digitalarkivet|pd00000003168496|Nielsine Elen Johanne Omsted|Kirkebok for Eiker (døpte)}}</ref> Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna:
Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna:
*[[Hedevig Susanne Eckhoff (1830–1905)|Hedevig Susanne]] født 1830 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038343545|Hedevig Susanne Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>  
*[[Hedevig Susanne Eckhoff (1830–1905)|Hedevig Susanne]] født 1830 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038343545|Hedevig Susanne Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>  
*Ernstine Fredrikke født 1831 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038344106|Ernstine Fredrikke Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>
*Ernstine Fredrikke født 1831 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038344106|Ernstine Fredrikke Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>
Linje 38: Linje 36:


==Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal==
==Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal==
I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant. <br />
I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant.  
Han ble valgt inn i formannskapet i Stavanger, og ble ordfører der i 1840.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', side 371. Utg. Stavanger kommune 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120100001}}</ref> Han var Stavangers tredje ordfører siden innføringen av formannskapsloven.<ref>[https://www.stavanger.kommune.no/politikk/ordforer/tidligere-ordforere/ Stavanger kommunes hjemmeside, liste over ordførere]</ref>


Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på [[Tanberg (Ringerike)|Tanberg nedre]] i [[Norderhov]], som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.<ref>Coldevin, Axel: ''Norske storgårder''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}} side 85-92</ref>
Han ble valgt inn i formannskapet i Stavanger, og ble ordfører der i 1840.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', side 371. Utg. Stavanger kommune 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120100001}}</ref> Han var Stavangers tredje ordfører siden innføringen av formannskapsloven.<ref>[https://www.stavanger.kommune.no/politikk/ordforer/tidligere-ordforere/ Stavanger kommunes hjemmeside, liste over ordførere]</ref> Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på [[Tanberg (Ringerike)|Tanberg nedre]] i [[Norderhov]], som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.<ref>Coldevin, Axel: ''Norske storgårder''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}} side 85-92</ref>


==Siste del av livet==
==Siste del av livet==
I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18621209_44_342_1 ''Morgenbladet'' 9.desember 1862] side 2</ref>.
I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18621209_44_342_1 ''Morgenbladet'' 9.desember 1862] side 2</ref>.


Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem<ref>{{digitalarkivet-skann|sk20081219320056|Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93}}</ref> i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 4 den 27.januar 1871.<ref>{{Digitalarkivet|kb20060901020438|Mathias Wilhelm Eckhoff|Kirkebok Trefoldighet prestekontor|Begravede 1871 nr. 9}}</ref> . Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han er begravet på [[Krist kirkegård]] i [[Grubbegata]] i Oslo.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/89b0ac9e-440f-47bc-babe-d03238dc37d3 Slekt og Data, Gravminnebasen]</ref>  
Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem<ref>{{digitalarkivet-skann|sk20081219320056|Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93}}</ref> i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 4 den 27. januar 1871.<ref>{{Digitalarkivet|kb20060901020438|Mathias Wilhelm Eckhoff|Kirkebok Trefoldighet prestekontor|Begravede 1871 nr. 9}}</ref> Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han ble begravet på [[Krist kirkegård]] i [[Grubbegata]] i Oslo.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/89b0ac9e-440f-47bc-babe-d03238dc37d3 Slekt og Data, Gravminnebasen]</ref>  


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 59: Linje 56:
<references />
<references />


{{DEFAULTSORT: ECKHOFF; MATHIAS WILHELM}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1791]]
[[Kategori:Fødsler i 1791]]
[[Kategori:Dødsfall i 1871]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1871]]  
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Tegnere]]
[[Kategori:Tegnere]]
[[Kategori:Tegninger]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Kapp]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Norderhov]]
[[Kategori:Norderhov]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
 
{{bm}}
{{DEFAULTSORT: ECKHOFF; MATHIAS WILHELM}}
Skribenter
9 891

redigeringer