Skribenter
52 110
redigeringer
m
→Splittelse og samling i arbeiderbevegelsen: korrektur
m (→Industrinæringa – tre kriser: lenkefix) |
m (→Splittelse og samling i arbeiderbevegelsen: korrektur) |
||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
*Den første varte fra 1920 til 1927. Furre betegner den «gjennom bølgedalen». Arbeiderbevegelsen opplevde i begynnelsen av denne perioden at den befant seg høyt oppe, med stor folkelig tilslutning og mange medlemmer. Den økonomiske krisa og den feilslåtte storstreiken i 1921 førte bevegelsen på defensiven. Samtidig ble Arbeiderpartiet sprengt av indre brytninger, som i stor grad sprang ut av spenningene mellom gammel og ny retning i bevegelsen. Mer konkret hadde brytningene bakgrunn i ulike syn på forholdet til Den kommunistiske internasjonale. Partiets høyre fløy brøt ut i 1921 og dannet [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] (NSA), mens venstresiden gikk ut av partiet og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) i 1923. NSA gikk sammen med Arbeiderpartiet allerede i 1927, mens NKP ble en varig partidannelse. Valget i 1927 ble en stor triumf for det reorganiserte Arbeiderpartiet, som ble det største på Stortinget. | *Den første varte fra 1920 til 1927. Furre betegner den «gjennom bølgedalen». Arbeiderbevegelsen opplevde i begynnelsen av denne perioden at den befant seg høyt oppe, med stor folkelig tilslutning og mange medlemmer. Den økonomiske krisa og den feilslåtte storstreiken i 1921 førte bevegelsen på defensiven. Samtidig ble Arbeiderpartiet sprengt av indre brytninger, som i stor grad sprang ut av spenningene mellom gammel og ny retning i bevegelsen. Mer konkret hadde brytningene bakgrunn i ulike syn på forholdet til Den kommunistiske internasjonale. Partiets høyre fløy brøt ut i 1921 og dannet [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] (NSA), mens venstresiden gikk ut av partiet og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) i 1923. NSA gikk sammen med Arbeiderpartiet allerede i 1927, mens NKP ble en varig partidannelse. Valget i 1927 ble en stor triumf for det reorganiserte Arbeiderpartiet, som ble det største på Stortinget. | ||
*Andre fase startet i 1928 og varte fram til 1931. Furre kaller dette for «letefasen». Partiet fikk makt, men var ennå usikker på hvordan makten skulle omsettes til handling på en effektiv måte. I 1928 dannet partiet regjering for første gang, under ledelse av [[Christopher Hornsrud]] fra [[Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Men regjeringen Hornsrud ble kastet etter kort tid. Erfaringen med regjeringsdannelsen ga en tvetydig retningsangivelse. På kort sikt styrket den venstresiden i partiet som gikk mot det eksisterende politiske systemet og | *Andre fase startet i 1928 og varte fram til 1931. Furre kaller dette for «letefasen». Partiet fikk makt, men var ennå usikker på hvordan makten skulle omsettes til handling på en effektiv måte. I 1928 dannet partiet regjering for første gang, under ledelse av [[Christopher Hornsrud]] fra [[Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Men regjeringen Hornsrud ble kastet etter kort tid. Erfaringen med regjeringsdannelsen ga en tvetydig retningsangivelse. På kort sikt styrket den venstresiden i partiet som gikk mot det eksisterende politiske systemet og inn for et sosialistisk samfunn. Fram mot valget i 1930 skjedde en venstredreining i partiet, men valget endte med nederlag og tilbakegang – og året etter traff for alvor virkningene av den økonomiske verdenskrisa landet. | ||
*«Fra krise til makt» setter Berge Furre som overskrift til tredje fase, fra 1932 til 1935. I denne perioden dreide Arbeiderpartiet gradvis i parlamentarisk lei, i den forstand at partiet målrettet søkte makt innenfor det parlamentariske system. Bakgrunnen for denne dreiningen lå både i prosesser utenfor og innenfor partiet, for eksempel i de borgerlige regjeringenes manglende evne og mulighet til å gjøre noe med krisa; i en økende tro på at staten kunne spille en aktiv rolle i bekjempelsen av krisa; i de store forventningene velgerne hadde til hva partiet kunne utrette bare det kom i posisjon; og i en mer positiv holdning innenfor arbeiderbevegelsen til å drive politisk arbeid på det bestående samfunns premisser. I 1933 gjorde partiet på nytt et godt valg, og i 1935 dannet Arbeiderpartiet regjering på basis av et forlik («kriseforliket») med Bondepartiet. | *«Fra krise til makt» setter Berge Furre som overskrift til tredje fase, fra 1932 til 1935. I denne perioden dreide Arbeiderpartiet gradvis i parlamentarisk lei, i den forstand at partiet målrettet søkte makt innenfor det parlamentariske system. Bakgrunnen for denne dreiningen lå både i prosesser utenfor og innenfor partiet, for eksempel i de borgerlige regjeringenes manglende evne og mulighet til å gjøre noe med krisa; i en økende tro på at staten kunne spille en aktiv rolle i bekjempelsen av krisa; i de store forventningene velgerne hadde til hva partiet kunne utrette bare det kom i posisjon; og i en mer positiv holdning innenfor arbeiderbevegelsen til å drive politisk arbeid på det bestående samfunns premisser. I 1933 gjorde partiet på nytt et godt valg, og i 1935 dannet Arbeiderpartiet regjering på basis av et forlik («kriseforliket») med Bondepartiet. | ||