28 932
redigeringer
→Jordbruket – krisene flyter sammen: liten fiks
(→Mellomkrigstidas økonomiske og sosiale utvikling: setter inn lenke) |
(→Jordbruket – krisene flyter sammen: liten fiks) |
||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Hvis vi tar utgangspunkt i prisene på jordbruksvarer, så sank de med mer enn en tredjedel fra 1920 til 1923.<ref>Bull 1979: s. 20.</ref> Dette representerte et betydelig inntektstap, men tapet ble kompensert av at prisene falt enda mer på varer som bøndene var avhengige av å kjøpe, for eksempel [[kraftfôr]] eller [[kunstgjødsel]]. Prisene på redskaper falt også. Dermed ble trolig den totale balansen i regnskapet «forholdsvis bra», sier Bull. Samtidig var det markante forskjeller mellom større og mindre jordeiere, mellom «bønder» og «småbrukere»: Mange småbrukere var avhengige av arbeid utenfor bruket, enten som binæring eller hovedyrke, og derfor ble de i sterkere grad rammet av krisene utenfor jordbruket, for eksempel av [[arbeidsløshet]] i industrien. Samlet sett var det flere små enn store bruk som fikk så store økonomiske problemer at det endte med [[tvangsauksjon]].<ref>Furre 1991: s. 92f.</ref> | Hvis vi tar utgangspunkt i prisene på jordbruksvarer, så sank de med mer enn en tredjedel fra 1920 til 1923.<ref>Bull 1979: s. 20.</ref> Dette representerte et betydelig inntektstap, men tapet ble kompensert av at prisene falt enda mer på varer som bøndene var avhengige av å kjøpe, for eksempel [[kraftfôr]] eller [[kunstgjødsel]]. Prisene på redskaper falt også. Dermed ble trolig den totale balansen i regnskapet «forholdsvis bra», sier Bull. Samtidig var det markante forskjeller mellom større og mindre jordeiere, mellom «bønder» og «småbrukere»: Mange småbrukere var avhengige av arbeid utenfor bruket, enten som binæring eller hovedyrke, og derfor ble de i sterkere grad rammet av krisene utenfor jordbruket, for eksempel av [[arbeidsløshet]] i industrien. Samlet sett var det flere små enn store bruk som fikk så store økonomiske problemer at det endte med [[tvangsauksjon]].<ref>Furre 1991: s. 92f.</ref> | ||
Graden av integrasjon i pengeøkonomien var også en viktig faktor, hevder blant annet Berge Furre: I de områdene av landet der «pengesamfunnet» var mest utviklet, rammet krisa hardere enn i områder som var preget mer av «[[naturalhushald]]».<ref>Furre 2000: s. 46.</ref> Sterkt forenklet kan vi dermed si at konsekvensene ble mest alvorlige i de mest «moderne» bygdene, argumenterer Edvard Bull, det vil si områder av landet der landbruket var sterkt integrert i markedsøkonomien. Det var ofte de større bøndene i disse områdene som hadde modernisert sterkest i åra før krisa og satset på ny teknologi og spesialisert salgsjordbruk. Mange av dem fikk i betydelig grad oppleve konsekvensene av Norges Banks pengepolitikk, når de måtte betale tilbake investeringslån i «dyre kroner» som en følge av paripolitikken.<ref>Furre 1991: s. 92.</ref>Dette var også de bygdene der lønnsarbeid blant de mindre brukerne hadde størst utbredelse. Med andre ord traff krisa hardest på [[Østlandet]], og i flatbygder preget av salgsjordbruk og [[urbanisering]]. Men også bygder der skogbruksnæringa dominerte økonomien ble kraftig rammet. De såkalte fjell- og fjordbygdene slapp lettere fra virkningene, og de fattigste bygdene greide seg best, hevder Bull: «det fattigslige livet ble verken | Graden av integrasjon i pengeøkonomien var også en viktig faktor, hevder blant annet Berge Furre: I de områdene av landet der «pengesamfunnet» var mest utviklet, rammet krisa hardere enn i områder som var preget mer av «[[naturalhushald]]».<ref>Furre 2000: s. 46.</ref> Sterkt forenklet kan vi dermed si at konsekvensene ble mest alvorlige i de mest «moderne» bygdene, argumenterer Edvard Bull, det vil si områder av landet der landbruket var sterkt integrert i markedsøkonomien. Det var ofte de større bøndene i disse områdene som hadde modernisert sterkest i åra før krisa og satset på ny teknologi og spesialisert salgsjordbruk. Mange av dem fikk i betydelig grad oppleve konsekvensene av Norges Banks pengepolitikk, når de måtte betale tilbake investeringslån i «dyre kroner» som en følge av paripolitikken.<ref>Furre 1991: s. 92.</ref>Dette var også de bygdene der lønnsarbeid blant de mindre brukerne hadde størst utbredelse. Med andre ord traff krisa hardest på [[Østlandet]], og i flatbygder preget av salgsjordbruk og [[urbanisering]]. Men også bygder der skogbruksnæringa dominerte økonomien ble kraftig rammet. De såkalte fjell- og fjordbygdene slapp lettere fra virkningene, og de fattigste bygdene greide seg best, hevder Bull: «det fattigslige livet ble verken stort verre eller bedre på grunn av krisene.»<ref>Bull 1979: s. 137f.</ref> | ||
Etter en kort prisstigning i åra mellom 1923 og 1924 sank jordbruksprisene kraftig fra 1926.<ref>Bull 1979: s. 20, Furre 1991: s. 93.</ref> Jordbruket ble rammet av en særegen priskrise, som varte til midten av 1930-åra. I 1933-34 var landbruksprisene omtrent fjerdeparten av det de hadde vært i 1920. Prisene på produksjonsmidler og forbruksvarer var også redusert, men til dels betydelig mindre. Fra omkring 1930 ble dessuten store deler av landbruket rammet av en omsetningskrise med overproduksjon av husdyrprodukter.<ref>Furre 1991: s. 93.</ref> | Etter en kort prisstigning i åra mellom 1923 og 1924 sank jordbruksprisene kraftig fra 1926.<ref>Bull 1979: s. 20, Furre 1991: s. 93.</ref> Jordbruket ble rammet av en særegen priskrise, som varte til midten av 1930-åra. I 1933-34 var landbruksprisene omtrent fjerdeparten av det de hadde vært i 1920. Prisene på produksjonsmidler og forbruksvarer var også redusert, men til dels betydelig mindre. Fra omkring 1930 ble dessuten store deler av landbruket rammet av en omsetningskrise med overproduksjon av husdyrprodukter.<ref>Furre 1991: s. 93.</ref> | ||