Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna. | Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna. | ||
For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen. | For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen. Også [[Agra Margarinfabrik]] opprettet en produksjonsfilial i Stockholmi 1897. | ||
Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge. Eda Glasbruk i [[Värmland]], beliggende like ved grensa, etablerte et eget selskap på norsk side. A/S Geijersfos Glasverk, som det nye selskapet het, var forløperen til dagens [[Magnor Glassverk]]. | Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge. Eda Glasbruk i [[Värmland]], beliggende like ved grensa, etablerte et eget selskap på norsk side. A/S Geijersfos Glasverk, som det nye selskapet het, var forløperen til dagens [[Magnor Glassverk]]. | ||