Metode: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Metode til Metode)
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>En lokalhistorikers '''[[Hjelp:Metode|metoder]]''' er de prinsippene han bruker for å stille de rette spørsmålene til kildematerialet og for å komme fram til hypoteser, [[Hjelp:Teori|teorier]] og konklusjoner. Kort sagt beskriver metode ''hvordan'' lokalhistorie utføres. Metode i [[Hjelp:Lokalhistorie|lokalhistorie]] skiller seg ikke vesentlig fra metode i historiefaget for øvrig.</onlyinclude>
<onlyinclude>En lokalhistorikers '''[[Metode|metoder]]''' er de prinsippene han bruker for å stille de rette spørsmålene til kildematerialet og for å komme fram til hypoteser, [[Hjelp:Teori|teorier]] og konklusjoner. Kort sagt beskriver metode ''hvordan'' lokalhistorie utføres. Metode i [[Hjelp:Lokalhistorie|lokalhistorie]] skiller seg ikke vesentlig fra metode i historiefaget for øvrig.</onlyinclude>


==Arbeid med lokalhistorie==
==Arbeid med lokalhistorie==
Linje 24: Linje 24:
Slutninger fra taushet, ''conclusio ex silentio'', er mye benyttet. Når ingen gårder i [[Harran]] i [[Nord-Trøndelag]] er nevnt i tiendpengeskatten fra [[1520]]-[[1521]] og skattelista ellers synes å være temmelig fullstendig, er det rimelig å anta at bygda lå øde på dette tidspunktet. Verken tiendpengeskatten eller andre kilder sier dette direkte - vi trekker slutningen på bakgrunn av kildens taushet.
Slutninger fra taushet, ''conclusio ex silentio'', er mye benyttet. Når ingen gårder i [[Harran]] i [[Nord-Trøndelag]] er nevnt i tiendpengeskatten fra [[1520]]-[[1521]] og skattelista ellers synes å være temmelig fullstendig, er det rimelig å anta at bygda lå øde på dette tidspunktet. Verken tiendpengeskatten eller andre kilder sier dette direkte - vi trekker slutningen på bakgrunn av kildens taushet.


Slutninger fra taushet må brukes varsomt. En kan ikke uten videre anta at et hvert fenomen som kildene ikke forteller om, virkelig ikke fantes. For det første må mengden av kilder vurderes. Kan det tenkes at de kildene som fortalte om det en er ute etter, er gått tapt? En må også vurdere hvorvidt det er sannsynlig at fenomenet ville manifestere seg i kildene. I eksempelet med Harran er det ganske opplagt at eventuelle bøndene der ville blitt skattlagt. Om vi derimot skulle komme over en reisebeskrivelse fra [[1500-tallet]], der noen av dagens gårder i det beskrevne området ikke nevnes, er det risikabelt å tro at de den gang lå øde. En kan ikke forutsette at en reisebeskrivelse nevner alle gårdene som de reisende passerte.
Slutninger fra taushet må brukes varsomt. En kan ikke uten videre anta at et hvert fenomen som kildene ikke forteller om, virkelig ikke fantes. For det første må mengden av kilder vurderes. Kan det tenkes at de kildene som fortalte om det en er ute etter, er gått tapt? En må også vurdere hvorvidt det er sannsynlig at fenomenet ville manifestere seg i kildene. I eksempelet med Harran er det ganske opplagt at eventuelle bønder der ville blitt skattlagt. Om vi derimot skulle komme over en reisebeskrivelse fra [[1500-tallet]], der noen av dagens gårder i det beskrevne området ikke nevnes, er det risikabelt å tro at de den gang lå øde. En kan ikke forutsette at en reisebeskrivelse nevner alle gårdene som de reisende passerte.


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 30: Linje 30:


[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
{{Q1}}
{{F1}}{{ikke koord}}