Miljøpartiet De Grønne: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Historie: valget i 2009 var en dundrende fiasko
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Historie: valget i 2009 var en dundrende fiasko)
Linje 28: Linje 28:
En forklaring som er trukket fram på vanskene med å bryte gjennom er det at [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Venstre]] allerede hadde etablert seg som miljøpartier fra MDG ble etablert. I Sverige hadde man ikke andre partier med så sterk miljøprofil, og søsterpartiet Miljöpartiet de gröna klarte mye raskere å etablere seg om et politisk alternativ.  
En forklaring som er trukket fram på vanskene med å bryte gjennom er det at [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Venstre]] allerede hadde etablert seg som miljøpartier fra MDG ble etablert. I Sverige hadde man ikke andre partier med så sterk miljøprofil, og søsterpartiet Miljöpartiet de gröna klarte mye raskere å etablere seg om et politisk alternativ.  


I 2007 ble det et noe bedre resultat, spesielt i [[Vest-Agder]] (1,7 %) og [[Sør-Trøndelag]] (1,2 %). Dette ga ingen mandater – men vel noe håp. MDG fikk i dette valget inn representanter i kommunestyrene i [[Halden kommune|Halden]], [[Nesodden kommune|Nesodden]], [[Trondheim kommune|Trondheim]], [[Kristiansand kommune|Kristiansand]] og [[Stjørdal kommune|Stjørdal]] - to i Trondheim og én i hver av de andre.  
I 2007 ble det et noe bedre resultat, spesielt i [[Vest-Agder]] (1,7 %) og [[Sør-Trøndelag]] (1,2 %). Dette ga ingen mandater – men vel noe håp. MDG fikk i dette valget inn representanter i kommunestyrene i [[Halden kommune|Halden]], [[Nesodden kommune|Nesodden]], [[Trondheim kommune|Trondheim]], [[Kristiansand kommune|Kristiansand]] og [[Stjørdal kommune|Stjørdal]] - to i Trondheim og én i hver av de andre. [[Stortingsvalget 2009]] førte til en marginal framgang der partiet på landsbasis økte sin oppslutning fra 0,1 til 0,3 prosent.  
 
[[Stortingsvalget 2009]] er det man kan kalle en betinga suksess. Partiet tredobla sin oppslutning på landsbasis - fra 0,1 til 0,3 prosent. En betydelig framgang, men altfor lite til å få noen representant på Stortinget.  


I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det et langt bedre resultat. Partiet hadde lister i 57 av landets kommuner, mens det i 2007 ble stilt lister bare i femten kommuner. Med litt under 22 000 stemmer i kommunestyrevalget (0,9 % og nær 29 000 stemmer i fylkestingsvalget (1,3 %) gikk partiet fra seks til atten kommunestyrerepresentanter, og fikk også en representant i fylkestinget i [[Hordaland]].  
I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det et langt bedre resultat. Partiet hadde lister i 57 av landets kommuner, mens det i 2007 ble stilt lister bare i femten kommuner. Med litt under 22 000 stemmer i kommunestyrevalget (0,9 % og nær 29 000 stemmer i fylkestingsvalget (1,3 %) gikk partiet fra seks til atten kommunestyrerepresentanter, og fikk også en representant i fylkestinget i [[Hordaland]].  


Ved [[stortingsvalget 2013]] fikk MDG drøyt 79 000 stemmer (2,8 %), og Rasmus Hanson kom inn på tinget. Dette ga et løft fram mot neste valg, som ble et stort gjennombrudd. MDG fikk i 2015 drøyt 101 000 stemmer (4,2 %) i kommunestyrevalget og drøyt 110 000 stemmer (5,0 %) i fylkestingsvalget. Dette førte blant annet til at partiet ble sterkt nok til å inngå byrådssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og SV i Oslo, med [[Hanna E.Marcussen]] som byråd for byutvikling og [[Lan Marie Nguyen Berg]] som byråd for samferdsel. I [[Trondheim]] ble [[Hilde Opoku]], som da var en av MDGs talsperson, valgt til varaordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet. Flere steder havna MDG i vippeposisjon, hvilket utløste forhandlinger om ordførervervet. I og med at partiet ikke har låst seg til én blokk kunne det gå flere veier. Så langt ser det ut til at den rød-grønna blokka har trukket det lengste strået i kampen om samarbeid med MDG. Det er likevel fortsatt et klart premiss at MDG er villig til å samarbeide med alle stortingspartier unntatt [[Fremskrittspartiet]].  
Ved [[stortingsvalget 2013]] fikk MDG drøyt 79 000 stemmer (2,8 %), og Rasmus Hanson kom inn på tinget. Dette ga et løft fram mot neste valg, som ble et stort gjennombrudd. MDG fikk i 2015 drøyt 101 000 stemmer (4,2 %) i kommunestyrevalget og drøyt 110 000 stemmer (5,0 %) i fylkestingsvalget. Dette førte blant annet til at partiet ble sterkt nok til å inngå byrådssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og SV i Oslo, med [[Hanna E. Marcussen]] som byråd for byutvikling og [[Lan Marie Nguyen Berg]] som byråd for samferdsel. I [[Trondheim]] ble [[Hilde Opoku]], som da var en av MDGs to talspersoner, valgt til varaordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet. Flere steder havna MDG i vippeposisjon, hvilket utløste forhandlinger om ordførervervet. I og med at partiet ikke har låst seg til én blokk kunne det gå flere veier. Så langt ser det ut til at den rød-grønne blokka har trukket det lengste strået i kampen om samarbeid med MDG. Det er likevel fortsatt et klart premiss at MDG er villig til å samarbeide med alle stortingspartier unntatt [[Fremskrittspartiet]].  


Det ser ut til at MDG henter sine velgere først og fremst blant førstegangsvelgere, «sofavelgere» og blant personer som tidligere støtte den rød-grønne blokka, men som var misfornøyd med [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]s miljøpolitikk. Det ser ut til at partiet har sterkest støtte blant velgere under 30 år.  
Det ser ut til at MDG henter sine velgere først og fremst blant førstegangsvelgere, «sofavelgere» og blant personer som tidligere støtte den rød-grønne blokka, men som var misfornøyd med [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]s miljøpolitikk. Det ser ut til at partiet har sterkest støtte blant velgere under 30 år.  
Skribenter
9 891

redigeringer