Mosjøen: Forskjell mellom sideversjoner

117 byte lagt til ,  24. jun. 2018
m (kildemal)
Linje 21: Linje 21:


Bystatusen og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse, gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' ble satt til å utarbeide en slik. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter eller en kvadratur. Dette har skapt de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble rundt [[1924]] forandret av byarkitekt [[Sverre Pedersen]], men hadde etter nærmere femti år likevel rukket å legge sterke føringer som gjør at bykjernen også idag fremstår som velordnet.
Bystatusen og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse, gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' ble satt til å utarbeide en slik. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter eller en kvadratur. Dette har skapt de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble rundt [[1924]] forandret av byarkitekt [[Sverre Pedersen]], men hadde etter nærmere femti år likevel rukket å legge sterke føringer som gjør at bykjernen også idag fremstår som velordnet.
Dette ble videreført i en ny trafikkplan og sentrumsregulering i årene 1959 til 1964 av arkitekt [[Preben Krag]].


Mosjøens tid som egen bykommune endte i [[1961]], og fra den [[1. januar]] [[1962]] var Mosjøen igjen del av Vefsn kommune. Mosjøen tok senere tilbake sin formelle status som by. Det skjedde gjennom vedtak av den [[10. mars]] [[1998]] i Vefsn kommunestyre.
Mosjøens tid som egen bykommune endte i [[1961]], og fra den [[1. januar]] [[1962]] var Mosjøen igjen del av Vefsn kommune. Mosjøen tok senere tilbake sin formelle status som by. Det skjedde gjennom vedtak av den [[10. mars]] [[1998]] i Vefsn kommunestyre.
Skribenter
87 027

redigeringer