Moskenes kommune: Forskjell mellom sideversjoner

 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 20: Linje 20:
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|1874 Moskenes komm.png}}</includeonly><noinclude>{{thumb|Ou1994 Moskenes Tindshamna.jpg|Tindshamna mellom [[Sørvågen]] og [[Å (Moskenes)|Å]] i Moskenes kommune.|Olve Utne|1994}}</noinclude>
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|1874 Moskenes komm.png}}</includeonly><noinclude>{{thumb|Ou1994 Moskenes Tindshamna.jpg|Tindshamna mellom [[Sørvågen]] og [[Å (Moskenes)|Å]] i Moskenes kommune.|Olve Utne|1994}}</noinclude>
'''[[Moskenes kommune]]''' er ein kommune på den sørlige delen av [[Moskenesøya]] i [[Lofoten]] i [[Nordland fylke]]. Kommunesenteret er fiskeværet og tettstaden [[Reine]]. Andre fiskevær inkluderer [[Hamnøy]], [[Sakrisøy]], [[Moskenes]], [[Sørvågen]], [[Tind (Moskenes)|Tind]] og [[Å (Moskenes)|Å]]. Fråflytta fiskevær ved [[Lofotodden]] og på yttersida inkluderer [[Ånstad (Moskenes)|Ånstad]], [[Helle (Moskenes)|Hell(e)]] og [[Refsvika]]. Moskenes kommune grensar til lofotkommunane [[Flakstad kommune]] i nord-nordaust og [[Værøy kommune]] over [[Moskstraumen]] i sør-sørvest. Over [[Vestfjorden]] ligg [[Steigen kommune]] i aust og [[Bodø kommune]] i søraust, begge i [[Salten]]. </onlyinclude>
'''[[Moskenes kommune]]''' er ein kommune på den sørlige delen av [[Moskenesøya]] i [[Lofoten]] i [[Nordland fylke]]. Kommunesenteret er fiskeværet og tettstaden [[Reine]]. Andre fiskevær inkluderer [[Hamnøy]], [[Sakrisøy]], [[Moskenes]], [[Sørvågen]], [[Tind (Moskenes)|Tind]] og [[Å (Moskenes)|Å]]. Fråflytta fiskevær ved [[Lofotodden]] og på yttersida inkluderer [[Ånstad (Moskenes)|Ånstad]], [[Helle (Moskenes)|Hell(e)]] og [[Refsvika]]. Moskenes kommune grensar til lofotkommunane [[Flakstad kommune]] i nord-nordaust og [[Værøy kommune]] over [[Moskstraumen]] i sør-sørvest. Over [[Vestfjorden]] ligg [[Steigen kommune]] i aust og [[Bodø kommune]] i søraust, begge i [[Salten]]. </onlyinclude>
== Natur ==
{{thumb|Ou1994 Moskenes Stuvdalsvatnet.jpg|[[Stuvdalsvatnet]] er eit av mange vatn i kommunen.|Olve Utne|1994}}
== Folk og språk ==
Ein del stadnamn i kommunen vitnar om [[samar|samisk]] nærvere. Det tydeligaste av dei er nok sjølve kommunenamnet ''Moskenes'', som etter alt å dømme heng i hop med [[lulesamisk]] ''Måsske'' &mdash; jf. òg øya [[Mosken]] rett over [[Moskenesstraumen]]. Fjorden ''[[Kjerkfjorden]]'' med sine bratte fjellsider og smale strandsone har nok fått namnet sitt frå storsteinar &mdash; lulesamisk ''giergge''.
Den germanske dialekten i området er i hovudtrekk eit typisk [[lofotmål]]: Det er [[apokope]] av infinitiv (''å vett'', ''å køyr'', ''å komm'') og preteritum (''Han vesst ikkje ka ho tænkt på.''); men svake hokjønnsord held stort sett på ''-a'' i ubestemt form (''ei granbuska, ei læksa''). Det finst ikkje endingsvariasjon etter jamvektsregelen i dialekten. Dei personlige pronomena mister ofte ''-g'' (''e, me, de, se'', var. ''eg, meg, deg, seg''). R-lyden går ofte mot postalveolar approksimant, på liknande vis som på [[Værøy kommune|Værøy]] og [[Røst kommune|Røst]] og i deler av [[Vesterålen]]. Spesielt for dialekten utover mot [[Sørvågen (Moskenes)|Sørvågen]] og [[Å (Moskenes)|Å]] er ein halvtjukk l i ord som ''enn stoɭ'' og ''ei soɭ'' der [[saltværing]] og [[helgelending]] har [[tjukk l]] (''enn stoł'', ''ei soł'') og det meste av [[Lofoten]] har tynn l (''enn stol'', ''ei sol'').
== Næringsstruktur ==
{{thumb|Ou1994 Moskenes Fiskhjell ved Toerrfiskmuseet.jpg|[[Lofotfisket]] og [[tørrfisk]]produksjon har utgjort ein vital del av næringsstrukturen i kommunen. Her ser vi en tørrfiskhjell ved [[Lofoten tørrfiskmuseum]].|Olve Utne|1994}}
== Samferdsel ==
<!-- Sjøvegen kjem her -->
[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg|thumb|left|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline|Olve Utne|1994}}]]
[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy kommune|Værøy]] og [[Røst kommune|Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]], [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[Kiruna]] og [[Luleå]].
<!-- Mindre vegar kjem her -->


== Administrasjonshistorie ==
== Administrasjonshistorie ==
Linje 32: Linje 51:
=== Kommunehistorie ===
=== Kommunehistorie ===
Moskenes herad blei oppretta gjennom utskilling frå Flakstad herad i 1916. I 1964 blei Flakstad og Moskenes slått i hop igjen, no under namnet Moskenes kommune. I [[1976]] blei kommunane delt igjen, og noverande Moskenes kommune svarar til Moskenes herad sånn det var i 1916–1963.
Moskenes herad blei oppretta gjennom utskilling frå Flakstad herad i 1916. I 1964 blei Flakstad og Moskenes slått i hop igjen, no under namnet Moskenes kommune. I [[1976]] blei kommunane delt igjen, og noverande Moskenes kommune svarar til Moskenes herad sånn det var i 1916–1963.
== Natur ==
== Samferdsel ==
== Næringsstruktur ==
== Folk og språk ==
Ein del stadnamn i kommunen vitnar om [[samar|samisk]] nærvere. Det tydeligaste av dei er nok sjølve kommunenamnet ''Moskenes'', som etter alt å dømme heng i hop med [[lulesamisk]] ''Måsske'' &mdash; jf. òg øya [[Mosken]] rett over [[Moskenesstraumen]]. Fjorden ''[[Kjerkfjorden]]'' med sine bratte fjellsider og smale strandsone har nok fått namnet sitt frå storsteinar &mdash; lulesamisk ''giergge''.
Den germanske dialekten i området er i hovudtrekk eit typisk [[lofotmål]]: Det er [[apokope]] av infinitiv (''å vett'', ''å køyr'', ''å komm'') og preteritum (''Han vesst ikkje ka ho tænkt på.''); men svake hokjønnsord held stort sett på ''-a'' i ubestemt form (''ei granbuska, ei læksa''). Det finst ikkje endingsvariasjon etter jamvektsregelen i dialekten. Dei personlige pronomena mister ofte ''-g'' (''e, me, de, se'', var. ''eg, meg, deg, seg''). R-lyden går ofte mot postalveolar approksimant, på liknande vis som på [[Værøy]] og [[Røst]] og i deler av [[Vesterålen]]. Spesielt for dialekten utover mot [[Sørvågen (Moskenes)|Sørvågen]] og [[Å (Moskenes)|Å]] er ein halvtjukk l i ord som ''enn stoɭ'' og ''ei soɭ'' der [[saltværing]] og [[helgelending]] har [[tjukk l]] (''enn stoł'', ''ei soł'') og det meste av [[Lofoten]] har tynn l (''enn stol'', ''ei sol'').


== Media ==
== Media ==
Linje 62: Linje 70:
[[Kategori:Moskenes kommune|  ]]
[[Kategori:Moskenes kommune|  ]]
[[kategori:Lofoten]]
[[kategori:Lofoten]]
{{nn}}