Moskenes kommune: Forskjell mellom sideversjoner

 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
'''[[Moskenes kommune]]''' er ein kommune på den sørlige delen av [[Moskenesøya]] i [[Lofoten]] i [[Nordland fylke]]. Kommunesenteret er fiskeværet og tettstaden [[Reine]]. Andre fiskevær inkluderer [[Hamnøy]], [[Sakrisøy]], [[Moskenes]], [[Sørvågen]], [[Tind (Moskenes)|Tind]] og [[Å (Moskenes)|Å]]. Fråflytta fiskevær ved [[Lofotodden]] og på yttersida inkluderer [[Ånstad (Moskenes)|Ånstad]], [[Helle (Moskenes)|Hell(e)]] og [[Refsvika]]. Moskenes kommune grensar til lofotkommunane [[Flakstad kommune]] i nord-nordaust og [[Værøy kommune]] over [[Moskstraumen]] i sør-sørvest. Over [[Vestfjorden]] ligg [[Steigen kommune]] i aust og [[Bodø kommune]] i søraust, begge i [[Salten]]. </onlyinclude>
'''[[Moskenes kommune]]''' er ein kommune på den sørlige delen av [[Moskenesøya]] i [[Lofoten]] i [[Nordland fylke]]. Kommunesenteret er fiskeværet og tettstaden [[Reine]]. Andre fiskevær inkluderer [[Hamnøy]], [[Sakrisøy]], [[Moskenes]], [[Sørvågen]], [[Tind (Moskenes)|Tind]] og [[Å (Moskenes)|Å]]. Fråflytta fiskevær ved [[Lofotodden]] og på yttersida inkluderer [[Ånstad (Moskenes)|Ånstad]], [[Helle (Moskenes)|Hell(e)]] og [[Refsvika]]. Moskenes kommune grensar til lofotkommunane [[Flakstad kommune]] i nord-nordaust og [[Værøy kommune]] over [[Moskstraumen]] i sør-sørvest. Over [[Vestfjorden]] ligg [[Steigen kommune]] i aust og [[Bodø kommune]] i søraust, begge i [[Salten]]. </onlyinclude>


== Administrasjonshistorie ==
== Natur ==
{{thumb|Ou1994 Moskenes Stuvdalsvatnet.jpg|[[Stuvdalsvatnet]] er eit av mange vatn i kommunen.|Olve Utne|1994}}


=== Militær- og rettshistorie ===
== Folk og språk ==
Det er ikkje kjent kva [[leidang]]sinndelinga var i [[Lofoten]] kring 1300. I [[1648]] veit vi at [[Lofotens fogderi]] var inndelt i åtte (!) [[fjerding]]ar i tillegg til [[Skrova]] [[fiskevær]]. ''Flachstad Fieringh'' (Flakstads fjerding) svarte direkte til vår tids Flakstad og Moskenes kommunar.
Ein del stadnamn i kommunen vitnar om [[samar|samisk]] nærvere. Det tydeligaste av dei er nok sjølve kommunenamnet ''Moskenes'', som etter alt å dømme heng i hop med [[lulesamisk]] ''Måsske'' &mdash; jf. òg øya [[Mosken]] rett over [[Moskenesstraumen]]. Fjorden ''[[Kjerkfjorden]]'' med sine bratte fjellsider og smale strandsone har nok fått namnet sitt frå storsteinar &mdash; lulesamisk ''giergge''.


=== Kyrkjehistorie ===
Den germanske dialekten i området er i hovudtrekk eit typisk [[lofotmål]]: Det er [[apokope]] av infinitiv (''å vett'', ''å køyr'', ''å komm'') og preteritum (''Han vesst ikkje ka ho tænkt på.''); men svake hokjønnsord held stort sett på ''-a'' i ubestemt form (''ei granbuska, ei læksa''). Det finst ikkje endingsvariasjon etter jamvektsregelen i dialekten. Dei personlige pronomena mister ofte ''-g'' (''e, me, de, se'', var. ''eg, meg, deg, seg''). R-lyden går ofte mot postalveolar approksimant, på liknande vis som på [[Værøy kommune|Værøy]] og [[Røst kommune|Røst]] og i deler av [[Vesterålen]]. Spesielt for dialekten utover mot [[Sørvågen (Moskenes)|Sørvågen]] og [[Å (Moskenes)|Å]] er ein halvtjukk l i ord som ''enn stoɭ'' og ''ei soɭ'' der [[saltværing]] og [[helgelending]] har [[tjukk l]] (''enn stoł'', ''ei soł'') og det meste av [[Lofoten]] har tynn l (''enn stol'', ''ei sol'').
[[fil:Moskenes kirke, Nordland - Riksantikvaren-T424 01 0129.jpg|thumb|left|[[Moskenes kyrkje]] blei bygd i [[1819]] og tok over etter det gamle [[korshus]]et på same staden. {{byline|Ukjent (Riksantikvaren)}}]]
I [[Trondhjems Reformats 1589]] lå Moskenes under [[Lofotens prestegjeld]] med [[Buksnes kyrkje|Buksnes]] som hovudkyrkje. Det var da kyrkje på [[Flakstad kyrkje|Flakstad]] og eit [[korshus]] på [[Moskenes kyrkje|Moskenes]], og ein ''[[domestico sacellano]]'' stod for gudstenestene i desse to. I [[1740]] blei prestegjeldet delt og [[Flakstad prestegjeld]] blei oppretta, med den tidligare kapellanen som sokneprest. I [[1819]] blei det bygd ei [[korskyrkje]] i tømmer til erstatning for det gamle korshuset på Moskenes, og denne blei formelt innvigd i [[1821]]. Det blei bygd eit kapell på [[Reine]] i [[1890]] &mdash; den noverande [[Reine kyrkje]].  Ved opphøret av prestegjelda i 2000-åra blei [[kyrkjeleg fellesråd|det kyrkjelige fellesrådet]] ikkje delt etter kommunegrensene; det gamle prestegjeldet blei vidareført i [[Flakstad og Moskenes kirkelige fellesråd]].


=== Kommunehistorie ===
== Næringsstruktur ==
Moskenes herad blei oppretta gjennom utskilling frå Flakstad herad i 1916. I 1964 blei Flakstad og Moskenes slått i hop igjen, no under namnet Moskenes kommune. I [[1976]] blei kommunane delt igjen, og noverande Moskenes kommune svarar til Moskenes herad sånn det var i 1916–1963.
{{thumb|Ou1994 Moskenes Fiskhjell ved Toerrfiskmuseet.jpg|[[Lofotfisket]] og [[tørrfisk]]produksjon har utgjort ein vital del av næringsstrukturen i kommunen. Her ser vi en tørrfiskhjell ved [[Lofoten tørrfiskmuseum]].|Olve Utne|1994}}
 
== Natur ==


== Samferdsel ==
== Samferdsel ==
Linje 39: Linje 36:


[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg|thumb|left|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline|Olve Utne|1994}}]]
[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg|thumb|left|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline|Olve Utne|1994}}]]
[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy]] og [[Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]] , [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[Kiruna]] og [[Luleå]].
[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy kommune|Værøy]] og [[Røst kommune|Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]], [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[Kiruna]] og [[Luleå]].


<!-- Mindre vegar kjem her -->
<!-- Mindre vegar kjem her -->


== Næringsstruktur ==
== Administrasjonshistorie ==
 
=== Militær- og rettshistorie ===
Det er ikkje kjent kva [[leidang]]sinndelinga var i [[Lofoten]] kring 1300. I [[1648]] veit vi at [[Lofotens fogderi]] var inndelt i åtte (!) [[fjerding]]ar i tillegg til [[Skrova]] [[fiskevær]]. ''Flachstad Fieringh'' (Flakstads fjerding) svarte direkte til vår tids Flakstad og Moskenes kommunar.


== Folk og språk ==
=== Kyrkjehistorie ===
Ein del stadnamn i kommunen vitnar om [[samar|samisk]] nærvere. Det tydeligaste av dei er nok sjølve kommunenamnet ''Moskenes'', som etter alt å dømme heng i hop med [[lulesamisk]] ''Måsske'' &mdash; jf. òg øya [[Mosken]] rett over [[Moskenesstraumen]]. Fjorden ''[[Kjerkfjorden]]'' med sine bratte fjellsider og smale strandsone har nok fått namnet sitt frå storsteinar &mdash; lulesamisk ''giergge''.
[[fil:Moskenes kirke, Nordland - Riksantikvaren-T424 01 0129.jpg|thumb|left|[[Moskenes kyrkje]] blei bygd i [[1819]] og tok over etter det gamle [[korshus]]et på same staden. {{byline|Ukjent (Riksantikvaren)}}]]
I [[Trondhjems Reformats 1589]] lå Moskenes under [[Lofotens prestegjeld]] med [[Buksnes kyrkje|Buksnes]] som hovudkyrkje. Det var da kyrkje på [[Flakstad kyrkje|Flakstad]] og eit [[korshus]] på [[Moskenes kyrkje|Moskenes]], og ein ''[[domestico sacellano]]'' stod for gudstenestene i desse to. I [[1740]] blei prestegjeldet delt og [[Flakstad prestegjeld]] blei oppretta, med den tidligare kapellanen som sokneprest. I [[1819]] blei det bygd ei [[korskyrkje]] i tømmer til erstatning for det gamle korshuset på Moskenes, og denne blei formelt innvigd i [[1821]]. Det blei bygd eit kapell på [[Reine]] i [[1890]] &mdash; den noverande [[Reine kyrkje]].  Ved opphøret av prestegjelda i 2000-åra blei [[kyrkjeleg fellesråd|det kyrkjelige fellesrådet]] ikkje delt etter kommunegrensene; det gamle prestegjeldet blei vidareført i [[Flakstad og Moskenes kirkelige fellesråd]].


Den germanske dialekten i området er i hovudtrekk eit typisk [[lofotmål]]: Det er [[apokope]] av infinitiv (''å vett'', ''å køyr'', ''å komm'') og preteritum (''Han vesst ikkje ka ho tænkt på.''); men svake hokjønnsord held stort sett på ''-a'' i ubestemt form (''ei granbuska, ei læksa''). Det finst ikkje endingsvariasjon etter jamvektsregelen i dialekten. Dei personlige pronomena mister ofte ''-g'' (''e, me, de, se'', var. ''eg, meg, deg, seg''). R-lyden går ofte mot postalveolar approksimant, på liknande vis som på [[Værøy]] og [[Røst]] og i deler av [[Vesterålen]]. Spesielt for dialekten utover mot [[Sørvågen (Moskenes)|Sørvågen]] og [[Å (Moskenes)|Å]] er ein halvtjukk l i ord som ''enn stoɭ'' og ''ei soɭ'' der [[saltværing]] og [[helgelending]] har [[tjukk l]] (''enn stoł'', ''ei soł'') og det meste av [[Lofoten]] har tynn l (''enn stol'', ''ei sol'').
=== Kommunehistorie ===
Moskenes herad blei oppretta gjennom utskilling frå Flakstad herad i 1916. I 1964 blei Flakstad og Moskenes slått i hop igjen, no under namnet Moskenes kommune. I [[1976]] blei kommunane delt igjen, og noverande Moskenes kommune svarar til Moskenes herad sånn det var i 1916–1963.


== Media ==
== Media ==
Linje 68: Linje 70:
[[Kategori:Moskenes kommune|  ]]
[[Kategori:Moskenes kommune|  ]]
[[kategori:Lofoten]]
[[kategori:Lofoten]]
{{nn}}