Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
→Bakgrunn – teknologisk utvikling: +bilde
Ola Alsvik (samtale | bidrag) |
(→Bakgrunn – teknologisk utvikling: +bilde) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Bakgrunn – teknologisk utvikling== | ==Bakgrunn – teknologisk utvikling== | ||
[[Bilde:Hamilton trefellingsmaskin, fra ca 1860.jpg|thumb|Hamilton trefellingsmaskin, fra ca 1860. Trykket i Illustrert Nyhetsblad i 1862.]] | |||
Teknologisk sett har motorsaga minst tre røtter: | Teknologisk sett har motorsaga minst tre røtter: | ||
*For det første det industrielt produserte sagbladet og sagteknologien, som utviklet seg fra midten av 1800-tallet, og som innebar at saga gradvis erstattet øksa som det viktigste redskapet i skogbruket. De tidligste stålsagene var av engelsk fabrikat og ble introdusert i norsk skogbruk etter ca. 1850. Noe senere dukket tomanns buesager opp. Buesagene kom fra Tyskland og USA til Norge omkring 1890. Ti år senere, altså omkring 1900, skjedde et nytt lite sprang i utviklingen av den manuelle håndsaga, da enmanssaga – svansen – ble introdusert i norsk skogbruk av svenske skogsarbeidere. Saga fikk imidlertid ikke innpass overalt i Norge, i alle fall ikke samtidig. Det er tydelige regionale forskjeller. [[Andreas Vevstad]], som har undersøkt overgangen fra øks til sag, kan fortelle at sagfellingen raskt fikk gjennomslag i enkelte typiske skogbruksbygder som [[Namdalen]] i [[Nord-Trøndelag]]. I andre områder av landet holdt derimot tømmerhugsten stand, for eksempel i Vestre [[Telemark]] og deler av [[Aust-Agder]], der tømmerhoggerne nærmest gikk direkte fra øks til motorsag etter annen verdenskrig. | *For det første det industrielt produserte sagbladet og sagteknologien, som utviklet seg fra midten av 1800-tallet, og som innebar at saga gradvis erstattet øksa som det viktigste redskapet i skogbruket. De tidligste stålsagene var av engelsk fabrikat og ble introdusert i norsk skogbruk etter ca. 1850. Noe senere dukket tomanns buesager opp. Buesagene kom fra Tyskland og USA til Norge omkring 1890. Ti år senere, altså omkring 1900, skjedde et nytt lite sprang i utviklingen av den manuelle håndsaga, da enmanssaga – svansen – ble introdusert i norsk skogbruk av svenske skogsarbeidere. Saga fikk imidlertid ikke innpass overalt i Norge, i alle fall ikke samtidig. Det er tydelige regionale forskjeller. [[Andreas Vevstad]], som har undersøkt overgangen fra øks til sag, kan fortelle at sagfellingen raskt fikk gjennomslag i enkelte typiske skogbruksbygder som [[Namdalen]] i [[Nord-Trøndelag]]. I andre områder av landet holdt derimot tømmerhugsten stand, for eksempel i Vestre [[Telemark]] og deler av [[Aust-Agder]], der tømmerhoggerne nærmest gikk direkte fra øks til motorsag etter annen verdenskrig. | ||