Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenke
(→1950-tallet: Markedsgjennombrudd for motorsaga: Setter inn navn i bildeteksten) |
(lenke) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|14914cr motorsager.jpg|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.|Olve Utne}} | <onlyinclude>{{thumb|14914cr motorsager.jpg|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}}</onlyinclude> | ||
'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude> | {{thumb|Trysil bygdetun 11 motorsag.JPG|Motorsag av eldre årgang i utstillinga på [[Trysil bygdetun]].|Chris Nyborg|2014}} | ||
<onlyinclude>'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter [[annen verdenskrig]]. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude> | |||
==Bakgrunn – teknologisk utvikling== | ==Bakgrunn – teknologisk utvikling== | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
*For det første det industrielt produserte sagbladet og sagteknologien, som utviklet seg fra midten av 1800-tallet, og som innebar at saga gradvis erstattet øksa som det viktigste redskapet i skogbruket. De tidligste stålsagene var av engelsk fabrikat og ble introdusert i norsk skogbruk etter ca. 1850. Noe senere dukket tomanns buesager opp. Buesagene kom fra Tyskland og USA til Norge omkring 1890. Ti år senere, altså omkring 1900, skjedde et nytt lite sprang i utviklingen av den manuelle håndsaga, da enmanssaga – svansen – ble introdusert i norsk skogbruk av svenske skogsarbeidere. Saga fikk imidlertid ikke innpass overalt i Norge, i alle fall ikke samtidig. Det er tydelige regionale forskjeller. [[Andreas Vevstad]], som har undersøkt overgangen fra øks til sag, kan fortelle at sagfellingen raskt fikk gjennomslag i enkelte typiske skogbruksbygder som [[Namdalen]] i [[Nord-Trøndelag]]. I andre områder av landet holdt derimot tømmerhugsten stand, for eksempel i Vestre [[Telemark]] og deler av [[Aust-Agder]], der tømmerhoggerne nærmest gikk direkte fra øks til motorsag etter annen verdenskrig. | *For det første det industrielt produserte sagbladet og sagteknologien, som utviklet seg fra midten av 1800-tallet, og som innebar at saga gradvis erstattet øksa som det viktigste redskapet i skogbruket. De tidligste stålsagene var av engelsk fabrikat og ble introdusert i norsk skogbruk etter ca. 1850. Noe senere dukket tomanns buesager opp. Buesagene kom fra Tyskland og USA til Norge omkring 1890. Ti år senere, altså omkring 1900, skjedde et nytt lite sprang i utviklingen av den manuelle håndsaga, da enmanssaga – svansen – ble introdusert i norsk skogbruk av svenske skogsarbeidere. Saga fikk imidlertid ikke innpass overalt i Norge, i alle fall ikke samtidig. Det er tydelige regionale forskjeller. [[Andreas Vevstad]], som har undersøkt overgangen fra øks til sag, kan fortelle at sagfellingen raskt fikk gjennomslag i enkelte typiske skogbruksbygder som [[Namdalen]] i [[Nord-Trøndelag]]. I andre områder av landet holdt derimot tømmerhugsten stand, for eksempel i Vestre [[Telemark]] og deler av [[Aust-Agder]], der tømmerhoggerne nærmest gikk direkte fra øks til motorsag etter annen verdenskrig. | ||
*Den andre viktige teknologiske forutsetningen for motorsaga var den mekaniske trefellingsmaskina, som ble utviklet i annen halvdel av 1850-åra. Trefellingsmaskina besto av et kraftig tverrstilt sagblad, som var drevet av et system av tannhjul, som to mann satte i bevegelse med sveiver. Sagbladet kunne rettstilles, slik at det også kunne brukes til kapping. På slutten av 1870-åra ble trefellingsmaskinene videreutviklet ved at man påmonterte dem en liten dampmaskin med et stempel som drev sagbladet fram og tilbake. | *Den andre viktige teknologiske forutsetningen for motorsaga var den mekaniske trefellingsmaskina, som ble utviklet i annen halvdel av 1850-åra. Trefellingsmaskina besto av et kraftig tverrstilt sagblad, som var drevet av et system av tannhjul, som to mann satte i bevegelse med sveiver. Sagbladet kunne rettstilles, slik at det også kunne brukes til kapping. På slutten av 1870-åra ble trefellingsmaskinene videreutviklet ved at man påmonterte dem en liten dampmaskin med et stempel som drev sagbladet fram og tilbake. | ||
*Det tredje skritt i utviklingen av motorsaga var bensinmotoren, som ble forsøkt kombinert med teknologi for trefelling i åra like før første verdenskrig. De første ”motorsagene” besto av en klart atskilt motordel, med ofte store og tunge bensinmotorer, og en sagdel, som enten ble utformet som et sagblad eller et løpende kjede. Til sammen kunne vekten av motor og sag komme opp i godt over 30 kilo. Enkelte modeller veide angivelig over 120 kilo! Tiden omkring første verdenskrig var preget av eksperimentering med ulike løsninger. Ikke minst tok det tid før man frigjorde sageteknikken fra sagbladet. De første motorsagkonstruktørene prøvde seg både med kjeder med skjærende tenner, bandsagblad og rette sagblad som beveget seg fram og tilbake. Noen konstruktører prøvde seg også med sirkelblad. I løpet av 1920-åra skjedde et nytt teknologisk gjennombrudd for kjedeteknologien, samtidig som motordelen og sagdelen ble integrert til et helhetlig redskap. | *Det tredje skritt i utviklingen av motorsaga var bensinmotoren, som ble forsøkt kombinert med teknologi for trefelling i åra like før første verdenskrig. De første ”motorsagene” besto av en klart atskilt motordel, med ofte store og tunge bensinmotorer, og en sagdel, som enten ble utformet som et sagblad eller et løpende kjede. Til sammen kunne vekten av motor og sag komme opp i godt over 30 kilo. Enkelte modeller veide angivelig over 120 kilo! Tiden omkring første verdenskrig var preget av eksperimentering med ulike løsninger. Ikke minst tok det tid før man frigjorde sageteknikken fra sagbladet. De første motorsagkonstruktørene prøvde seg både med kjeder med skjærende tenner, bandsagblad og rette sagblad som beveget seg fram og tilbake. Noen konstruktører prøvde seg også med sirkelblad. I løpet av 1920-åra skjedde et nytt teknologisk gjennombrudd for kjedeteknologien, samtidig som motordelen og sagdelen ble integrert til et helhetlig redskap. | ||
*Kjedebremsa (oftast integrert i koblingsdekselet på høgre side) som konstruksjon vart vanleg på proffsager fyrst, så på alle sager selt i Noreg utover 1970-talet inn til påbod om kjedebrems kom i 1977. I lag med vernebukse og vernestøvlar var dette dei verkeleg store skadereduserande tiltaka for helse og sikkerheit knytt til bruk av motorsag.(Kjedebremsa er ein utruleg fin utnytting av gamal teknologi. Henry Ford nytta til dømes utanpåliggande bremseband som kopling/clutch til girkassa på [[T-Ford]]. I verktøymaskiner var utanpåliggande bremseband nytta lenge før). | |||
*Den fullt utvikla motorsaga oppstod om lag samtidig med kjedebremsa i form av avvibrerte handtak og eksosvarme i handtaka på proffsagene. | |||
==Mellomkrigsårene – skepsis og motstand fra skogbruket== | ==Mellomkrigsårene – skepsis og motstand fra skogbruket== | ||
| Linje 16: | Linje 19: | ||
==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag== | ==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag== | ||
{{thumb høyre|Motorsag kvinne borker.jpg|Gran som er felt med motorsag. [[Nelly Slåttum]] barker på gamlemåten. Foto fra [[Totenåsen]] på 1950-tallet.}} | |||
Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg. | Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg. | ||
===Regjeringens Tømmerutvalg=== | ===Regjeringens Tømmerutvalg=== | ||
Da annen verdenskrig var slutt, sto landet overfor enorme gjenreisningsoppgaver. Det var et akutt behov for store mengder trevirke, både til innenlandske formål og til eksport. I juni 1946 ble Regjeringens Tømmerutvalg opprettet. Utvalget hadde tung politisk representasjon: Fra starten var tre statsråder faste medlemmer, forsyningsminister [[Oskar Torp]], sosialminister [[Sven Oftedal]] og landbruksminister [[Kristian Fjeld]]. Videre var også embetsverket sterkt representert, ved underdirektør Rolf Semmingsen i Prisdirektoratet, skogdirektør [[Karenus Sørhuus]], direktør [[Eyvind Wisth]] i Landbruksdepartementets tømmer- og trelastkontor, samt arbeidsinspektør [[Sønnik Andersen]] i Sosialdepartementet. | Da annen verdenskrig var slutt, sto landet overfor enorme gjenreisningsoppgaver. Det var et akutt behov for store mengder trevirke, både til innenlandske formål og til eksport. I juni 1946 ble Regjeringens Tømmerutvalg opprettet. Utvalget hadde tung politisk representasjon: Fra starten var tre statsråder faste medlemmer, forsyningsminister [[Oskar Torp]], sosialminister [[Sven Oftedal]] og landbruksminister [[Kristian Fjeld]]. Videre var også embetsverket sterkt representert, ved underdirektør [[Rolf Ingvar Semmingsen|Rolf Semmingsen]] i Prisdirektoratet, skogdirektør [[Karenus Sørhuus]], direktør [[Eyvind Wisth]] i Landbruksdepartementets tømmer- og trelastkontor, samt arbeidsinspektør [[Sønnik Andersen]] i Sosialdepartementet. | ||
===Viktig aktør: Sosialminister Sven Oftedal=== | ===Viktig aktør: Sosialminister Sven Oftedal=== | ||
| Linje 31: | Linje 35: | ||
==1950-tallet: Markedsgjennombrudd for motorsaga== | ==1950-tallet: Markedsgjennombrudd for motorsaga== | ||
Motorsaga – og dermed mekaniseringen av skogbruket – fikk altså et politisk gjennomslag i 1947. Det økonomiske og markedsmessige gjennombruddet kom ca. ti år senere. Fram til 1957 var det solgt 18 000 motorsager, noe som tilsvarte under 2000 maskiner i året. I løpet av 1957 alene ble det derimot kjøpt hele 8000 maskiner, og i de følgende årene stabiliserte salget seg på gjennomsnittlig på 8-9000 maskiner i året. Fram til 1970 var det kjøpt 200 000 motorsager i Norge, og på denne tiden lå det årlige salget på ca. 12 000 maskiner. | |||
===Teknologisk utvikling: raskere og lettere maskiner=== | ===Teknologisk utvikling: raskere og lettere maskiner=== | ||
| Linje 37: | Linje 41: | ||
==1960-tallet: Motorsaga blir skogbrukets universalredskap== | ==1960-tallet: Motorsaga blir skogbrukets universalredskap== | ||
Kombinasjonen av høy kjedehastighet og lav vekt gjorde også at motorsaga nærmest ble det eneste verktøyet i skogsarbeidet. Allerede på 1950-tallet hadde saga blitt enerådende når det gjaldt felling og kapping av trær. Øksa holdt derimot stillingen som det foretrukne redskapet til kvisting. Da de lette sagene med stor kjedehastighet kom på markedet i 1960-årene, utviklet det seg imidlertid en ny kvisteteknikk, som spredte seg fra svenske skogsarbeidere til norske. Samtidig ble sverdet kortere og hele konstruksjonen mer lett håndterlig. Saga fungerte nærmest som ei øks. Motorsaga fortrengte øksa som kvisteredskap langt raskere enn den utkonkurrerte de manuelle sagene når det gjaldt felling og kapping av tømmer. Tidsstudier som ble foretatt i De driftstekniske forsøksskoger i Hurdal på begynnelsen av 1960-tallet viste også at motorsaga økte prestasjonene til skogsarbeiderne med opp til 30 prosent da den overtok for øksa som kvistingsredskap. | {{thumb høyre|09d-Haugli-Næroset-1991 Reidunn.jpg|Også til vedhogst var motorsaga godt egnet. [[Bruker:Reidunn|Reidunn Ødegaard]], [[En rusletur i Næroset|Haugli]] i [[Ringsaker]] 1991 (eget foto).}}Kombinasjonen av høy kjedehastighet og lav vekt gjorde også at motorsaga nærmest ble det eneste verktøyet i skogsarbeidet. Allerede på 1950-tallet hadde saga blitt enerådende når det gjaldt felling og kapping av trær. Øksa holdt derimot stillingen som det foretrukne redskapet til kvisting. Da de lette sagene med stor kjedehastighet kom på markedet i 1960-årene, utviklet det seg imidlertid en ny kvisteteknikk, som spredte seg fra svenske skogsarbeidere til norske. Samtidig ble sverdet kortere og hele konstruksjonen mer lett håndterlig. Saga fungerte nærmest som ei øks. Motorsaga fortrengte øksa som kvisteredskap langt raskere enn den utkonkurrerte de manuelle sagene når det gjaldt felling og kapping av tømmer. Tidsstudier som ble foretatt i De driftstekniske forsøksskoger i Hurdal på begynnelsen av 1960-tallet viste også at motorsaga økte prestasjonene til skogsarbeiderne med opp til 30 prosent da den overtok for øksa som kvistingsredskap. | ||
===En tvetydig faktor for skogsarbeidernes helse?=== | ===En tvetydig faktor for skogsarbeidernes helse?=== | ||
| Linje 49: | Linje 53: | ||
* Stortingsforhandlinger 1948: Tidende, St.: s. 2333-2359. | * Stortingsforhandlinger 1948: Tidende, St.: s. 2333-2359. | ||
* Vevstad, Andreas: «Motorsaga – fra tømmerfellingsmaskin til håndredskap», i Tore Fossum (red.): ''Årbok for Norsk skogbruksmuseum'', nr. 9 (1978-1981), Elverum 1981: s. 9-124. | * Vevstad, Andreas: «Motorsaga – fra tømmerfellingsmaskin til håndredskap», i Tore Fossum (red.): ''Årbok for Norsk skogbruksmuseum'', nr. 9 (1978-1981), Elverum 1981: s. 9-124. | ||
* Arnulf Jensen: MOTORSAGER I NORGE ISBN 978-82-996333-4-5, 2010 s. 16. | |||
[[Kategori:Skogbruk]] | |||
== Lenker == | |||
* Vestad, Ole: ''Stell og vedlikehold av motorsaga''. Utg. Skogbrukets kursinstitutt. Biri. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070304045}} | |||
* Vestad, Ole: ''Hogstteknikk''. Utg. Skogbrukets kursinstitutt. Biri. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080104043}} | |||
* Lian, Torbjørn: ''Kurshefte''. Utg. T. Lian opplæringstjenester. Torød. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022308097}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||