Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenke
m (Kjedebrems, avvibrering og varme handtak) |
(lenke) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|14914cr motorsager.jpg|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.|Olve Utne}} | <onlyinclude>{{thumb|14914cr motorsager.jpg|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}}</onlyinclude> | ||
'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude> | {{thumb|Trysil bygdetun 11 motorsag.JPG|Motorsag av eldre årgang i utstillinga på [[Trysil bygdetun]].|Chris Nyborg|2014}} | ||
<onlyinclude>'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter [[annen verdenskrig]]. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude> | |||
==Bakgrunn – teknologisk utvikling== | ==Bakgrunn – teknologisk utvikling== | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
*Den andre viktige teknologiske forutsetningen for motorsaga var den mekaniske trefellingsmaskina, som ble utviklet i annen halvdel av 1850-åra. Trefellingsmaskina besto av et kraftig tverrstilt sagblad, som var drevet av et system av tannhjul, som to mann satte i bevegelse med sveiver. Sagbladet kunne rettstilles, slik at det også kunne brukes til kapping. På slutten av 1870-åra ble trefellingsmaskinene videreutviklet ved at man påmonterte dem en liten dampmaskin med et stempel som drev sagbladet fram og tilbake. | *Den andre viktige teknologiske forutsetningen for motorsaga var den mekaniske trefellingsmaskina, som ble utviklet i annen halvdel av 1850-åra. Trefellingsmaskina besto av et kraftig tverrstilt sagblad, som var drevet av et system av tannhjul, som to mann satte i bevegelse med sveiver. Sagbladet kunne rettstilles, slik at det også kunne brukes til kapping. På slutten av 1870-åra ble trefellingsmaskinene videreutviklet ved at man påmonterte dem en liten dampmaskin med et stempel som drev sagbladet fram og tilbake. | ||
*Det tredje skritt i utviklingen av motorsaga var bensinmotoren, som ble forsøkt kombinert med teknologi for trefelling i åra like før første verdenskrig. De første ”motorsagene” besto av en klart atskilt motordel, med ofte store og tunge bensinmotorer, og en sagdel, som enten ble utformet som et sagblad eller et løpende kjede. Til sammen kunne vekten av motor og sag komme opp i godt over 30 kilo. Enkelte modeller veide angivelig over 120 kilo! Tiden omkring første verdenskrig var preget av eksperimentering med ulike løsninger. Ikke minst tok det tid før man frigjorde sageteknikken fra sagbladet. De første motorsagkonstruktørene prøvde seg både med kjeder med skjærende tenner, bandsagblad og rette sagblad som beveget seg fram og tilbake. Noen konstruktører prøvde seg også med sirkelblad. I løpet av 1920-åra skjedde et nytt teknologisk gjennombrudd for kjedeteknologien, samtidig som motordelen og sagdelen ble integrert til et helhetlig redskap. | *Det tredje skritt i utviklingen av motorsaga var bensinmotoren, som ble forsøkt kombinert med teknologi for trefelling i åra like før første verdenskrig. De første ”motorsagene” besto av en klart atskilt motordel, med ofte store og tunge bensinmotorer, og en sagdel, som enten ble utformet som et sagblad eller et løpende kjede. Til sammen kunne vekten av motor og sag komme opp i godt over 30 kilo. Enkelte modeller veide angivelig over 120 kilo! Tiden omkring første verdenskrig var preget av eksperimentering med ulike løsninger. Ikke minst tok det tid før man frigjorde sageteknikken fra sagbladet. De første motorsagkonstruktørene prøvde seg både med kjeder med skjærende tenner, bandsagblad og rette sagblad som beveget seg fram og tilbake. Noen konstruktører prøvde seg også med sirkelblad. I løpet av 1920-åra skjedde et nytt teknologisk gjennombrudd for kjedeteknologien, samtidig som motordelen og sagdelen ble integrert til et helhetlig redskap. | ||
*Kjedebremsa (oftast integrert i koblingsdekselet på høgre side) som konstruksjon vart vanleg på proffsager fyrst, så på alle sager selt i Noreg utover 1970-talet inn til påbod om kjedebrems kom i 1977. I lag med vernebukse og vernestøvlar var dette dei verkeleg store skadereduserande tiltaka for helse og sikkerheit knytt til bruk av motorsag.(Kjedebremsa er ein utruleg fin utnytting av gamal teknologi. Henry Ford nytta til dømes utanpåliggande bremseband som kopling/clutch til girkassa på T-Ford. I verktøymaskiner var utanpåliggande bremseband nytta lenge før). | *Kjedebremsa (oftast integrert i koblingsdekselet på høgre side) som konstruksjon vart vanleg på proffsager fyrst, så på alle sager selt i Noreg utover 1970-talet inn til påbod om kjedebrems kom i 1977. I lag med vernebukse og vernestøvlar var dette dei verkeleg store skadereduserande tiltaka for helse og sikkerheit knytt til bruk av motorsag.(Kjedebremsa er ein utruleg fin utnytting av gamal teknologi. Henry Ford nytta til dømes utanpåliggande bremseband som kopling/clutch til girkassa på [[T-Ford]]. I verktøymaskiner var utanpåliggande bremseband nytta lenge før). | ||
*Den fullt utvikla motorsaga oppstod om lag samtidig med kjedebremsa i form av avvibrerte handtak og eksosvarme i handtaka på proffsagene. | *Den fullt utvikla motorsaga oppstod om lag samtidig med kjedebremsa i form av avvibrerte handtak og eksosvarme i handtaka på proffsagene. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag== | ==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag== | ||
{{thumb høyre|Motorsag kvinne borker.jpg|Gran som er felt med motorsag. [[Nelly Slåttum]] barker på gamlemåten. Foto fra [[Totenåsen]] på 1950-tallet.}} | |||
Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg. | Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg. | ||
===Regjeringens Tømmerutvalg=== | ===Regjeringens Tømmerutvalg=== | ||
Da annen verdenskrig var slutt, sto landet overfor enorme gjenreisningsoppgaver. Det var et akutt behov for store mengder trevirke, både til innenlandske formål og til eksport. I juni 1946 ble Regjeringens Tømmerutvalg opprettet. Utvalget hadde tung politisk representasjon: Fra starten var tre statsråder faste medlemmer, forsyningsminister [[Oskar Torp]], sosialminister [[Sven Oftedal]] og landbruksminister [[Kristian Fjeld]]. Videre var også embetsverket sterkt representert, ved underdirektør Rolf Semmingsen i Prisdirektoratet, skogdirektør [[Karenus Sørhuus]], direktør [[Eyvind Wisth]] i Landbruksdepartementets tømmer- og trelastkontor, samt arbeidsinspektør [[Sønnik Andersen]] i Sosialdepartementet. | Da annen verdenskrig var slutt, sto landet overfor enorme gjenreisningsoppgaver. Det var et akutt behov for store mengder trevirke, både til innenlandske formål og til eksport. I juni 1946 ble Regjeringens Tømmerutvalg opprettet. Utvalget hadde tung politisk representasjon: Fra starten var tre statsråder faste medlemmer, forsyningsminister [[Oskar Torp]], sosialminister [[Sven Oftedal]] og landbruksminister [[Kristian Fjeld]]. Videre var også embetsverket sterkt representert, ved underdirektør [[Rolf Ingvar Semmingsen|Rolf Semmingsen]] i Prisdirektoratet, skogdirektør [[Karenus Sørhuus]], direktør [[Eyvind Wisth]] i Landbruksdepartementets tømmer- og trelastkontor, samt arbeidsinspektør [[Sønnik Andersen]] i Sosialdepartementet. | ||
===Viktig aktør: Sosialminister Sven Oftedal=== | ===Viktig aktør: Sosialminister Sven Oftedal=== | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
==1950-tallet: Markedsgjennombrudd for motorsaga== | ==1950-tallet: Markedsgjennombrudd for motorsaga== | ||
Motorsaga – og dermed mekaniseringen av skogbruket – fikk altså et politisk gjennomslag i 1947. Det økonomiske og markedsmessige gjennombruddet kom ca. ti år senere. Fram til 1957 var det solgt 18 000 motorsager, noe som tilsvarte under 2000 maskiner i året. I løpet av 1957 alene ble det derimot kjøpt hele 8000 maskiner, og i de følgende årene stabiliserte salget seg på gjennomsnittlig på 8-9000 maskiner i året. Fram til 1970 var det kjøpt 200 000 motorsager i Norge, og på denne tiden lå det årlige salget på ca. 12 000 maskiner. | |||
===Teknologisk utvikling: raskere og lettere maskiner=== | ===Teknologisk utvikling: raskere og lettere maskiner=== | ||
| Linje 53: | Linje 55: | ||
* Arnulf Jensen: MOTORSAGER I NORGE ISBN 978-82-996333-4-5, 2010 s. 16. | * Arnulf Jensen: MOTORSAGER I NORGE ISBN 978-82-996333-4-5, 2010 s. 16. | ||
[[Kategori:Skogbruk]] | [[Kategori:Skogbruk]] | ||
== Lenker == | |||
* Vestad, Ole: ''Stell og vedlikehold av motorsaga''. Utg. Skogbrukets kursinstitutt. Biri. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070304045}} | |||
* Vestad, Ole: ''Hogstteknikk''. Utg. Skogbrukets kursinstitutt. Biri. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080104043}} | |||
* Lian, Torbjørn: ''Kurshefte''. Utg. T. Lian opplæringstjenester. Torød. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022308097}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||