Skribenter
1 560
redigeringer
m
Kjedebrems, avvibrering og varme handtak
(legger til bilde) |
m (Kjedebrems, avvibrering og varme handtak) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
*For det første det industrielt produserte sagbladet og sagteknologien, som utviklet seg fra midten av 1800-tallet, og som innebar at saga gradvis erstattet øksa som det viktigste redskapet i skogbruket. De tidligste stålsagene var av engelsk fabrikat og ble introdusert i norsk skogbruk etter ca. 1850. Noe senere dukket tomanns buesager opp. Buesagene kom fra Tyskland og USA til Norge omkring 1890. Ti år senere, altså omkring 1900, skjedde et nytt lite sprang i utviklingen av den manuelle håndsaga, da enmanssaga – svansen – ble introdusert i norsk skogbruk av svenske skogsarbeidere. Saga fikk imidlertid ikke innpass overalt i Norge, i alle fall ikke samtidig. Det er tydelige regionale forskjeller. [[Andreas Vevstad]], som har undersøkt overgangen fra øks til sag, kan fortelle at sagfellingen raskt fikk gjennomslag i enkelte typiske skogbruksbygder som [[Namdalen]] i [[Nord-Trøndelag]]. I andre områder av landet holdt derimot tømmerhugsten stand, for eksempel i Vestre [[Telemark]] og deler av [[Aust-Agder]], der tømmerhoggerne nærmest gikk direkte fra øks til motorsag etter annen verdenskrig. | *For det første det industrielt produserte sagbladet og sagteknologien, som utviklet seg fra midten av 1800-tallet, og som innebar at saga gradvis erstattet øksa som det viktigste redskapet i skogbruket. De tidligste stålsagene var av engelsk fabrikat og ble introdusert i norsk skogbruk etter ca. 1850. Noe senere dukket tomanns buesager opp. Buesagene kom fra Tyskland og USA til Norge omkring 1890. Ti år senere, altså omkring 1900, skjedde et nytt lite sprang i utviklingen av den manuelle håndsaga, da enmanssaga – svansen – ble introdusert i norsk skogbruk av svenske skogsarbeidere. Saga fikk imidlertid ikke innpass overalt i Norge, i alle fall ikke samtidig. Det er tydelige regionale forskjeller. [[Andreas Vevstad]], som har undersøkt overgangen fra øks til sag, kan fortelle at sagfellingen raskt fikk gjennomslag i enkelte typiske skogbruksbygder som [[Namdalen]] i [[Nord-Trøndelag]]. I andre områder av landet holdt derimot tømmerhugsten stand, for eksempel i Vestre [[Telemark]] og deler av [[Aust-Agder]], der tømmerhoggerne nærmest gikk direkte fra øks til motorsag etter annen verdenskrig. | ||
*Den andre viktige teknologiske forutsetningen for motorsaga var den mekaniske trefellingsmaskina, som ble utviklet i annen halvdel av 1850-åra. Trefellingsmaskina besto av et kraftig tverrstilt sagblad, som var drevet av et system av tannhjul, som to mann satte i bevegelse med sveiver. Sagbladet kunne rettstilles, slik at det også kunne brukes til kapping. På slutten av 1870-åra ble trefellingsmaskinene videreutviklet ved at man påmonterte dem en liten dampmaskin med et stempel som drev sagbladet fram og tilbake. | *Den andre viktige teknologiske forutsetningen for motorsaga var den mekaniske trefellingsmaskina, som ble utviklet i annen halvdel av 1850-åra. Trefellingsmaskina besto av et kraftig tverrstilt sagblad, som var drevet av et system av tannhjul, som to mann satte i bevegelse med sveiver. Sagbladet kunne rettstilles, slik at det også kunne brukes til kapping. På slutten av 1870-åra ble trefellingsmaskinene videreutviklet ved at man påmonterte dem en liten dampmaskin med et stempel som drev sagbladet fram og tilbake. | ||
*Det tredje skritt i utviklingen av motorsaga var bensinmotoren, som ble forsøkt kombinert med teknologi for trefelling i åra like før første verdenskrig. De første ”motorsagene” besto av en klart atskilt motordel, med ofte store og tunge bensinmotorer, og en sagdel, som enten ble utformet som et sagblad eller et løpende kjede. Til sammen kunne vekten av motor og sag komme opp i godt over 30 kilo. Enkelte modeller veide angivelig over 120 kilo! Tiden omkring første verdenskrig var preget av eksperimentering med ulike løsninger. Ikke minst tok det tid før man frigjorde sageteknikken fra sagbladet. De første motorsagkonstruktørene prøvde seg både med kjeder med skjærende tenner, bandsagblad og rette sagblad som beveget seg fram og tilbake. Noen konstruktører prøvde seg også med sirkelblad. I løpet av 1920-åra skjedde et nytt teknologisk gjennombrudd for kjedeteknologien, samtidig som motordelen og sagdelen ble integrert til et helhetlig redskap. | *Det tredje skritt i utviklingen av motorsaga var bensinmotoren, som ble forsøkt kombinert med teknologi for trefelling i åra like før første verdenskrig. De første ”motorsagene” besto av en klart atskilt motordel, med ofte store og tunge bensinmotorer, og en sagdel, som enten ble utformet som et sagblad eller et løpende kjede. Til sammen kunne vekten av motor og sag komme opp i godt over 30 kilo. Enkelte modeller veide angivelig over 120 kilo! Tiden omkring første verdenskrig var preget av eksperimentering med ulike løsninger. Ikke minst tok det tid før man frigjorde sageteknikken fra sagbladet. De første motorsagkonstruktørene prøvde seg både med kjeder med skjærende tenner, bandsagblad og rette sagblad som beveget seg fram og tilbake. Noen konstruktører prøvde seg også med sirkelblad. I løpet av 1920-åra skjedde et nytt teknologisk gjennombrudd for kjedeteknologien, samtidig som motordelen og sagdelen ble integrert til et helhetlig redskap. | ||
*Kjedebremsa (oftast integrert i koblingsdekselet på høgre side) som konstruksjon vart vanleg på proffsager fyrst, så på alle sager selt i Noreg utover 1970-talet inn til påbod om kjedebrems kom i 1977. I lag med vernebukse og vernestøvlar var dette dei verkeleg store skadereduserande tiltaka for helse og sikkerheit knytt til bruk av motorsag.(Kjedebremsa er ein utruleg fin utnytting av gamal teknologi. Henry Ford nytta til dømes utanpåliggande bremseband som kopling/clutch til girkassa på T-Ford. I verktøymaskiner var utanpåliggande bremseband nytta lenge før). | |||
*Den fullt utvikla motorsaga oppstod om lag samtidig med kjedebremsa i form av avvibrerte handtak og eksosvarme i handtaka på proffsagene. | |||
==Mellomkrigsårene – skepsis og motstand fra skogbruket== | ==Mellomkrigsårene – skepsis og motstand fra skogbruket== | ||
| Linje 49: | Linje 51: | ||
* Stortingsforhandlinger 1948: Tidende, St.: s. 2333-2359. | * Stortingsforhandlinger 1948: Tidende, St.: s. 2333-2359. | ||
* Vevstad, Andreas: «Motorsaga – fra tømmerfellingsmaskin til håndredskap», i Tore Fossum (red.): ''Årbok for Norsk skogbruksmuseum'', nr. 9 (1978-1981), Elverum 1981: s. 9-124. | * Vevstad, Andreas: «Motorsaga – fra tømmerfellingsmaskin til håndredskap», i Tore Fossum (red.): ''Årbok for Norsk skogbruksmuseum'', nr. 9 (1978-1981), Elverum 1981: s. 9-124. | ||
* Arnulf Jensen: MOTORSAGER I NORGE ISBN 978-82-996333-4-5, 2010 s. 16. | |||
[[Kategori:Skogbruk]] | [[Kategori:Skogbruk]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||