Motorsag: Forskjell mellom sideversjoner

*Den andre viktige teknologiske forutsetningen for motorsaga var den mekaniske trefellingsmaskina, som ble utviklet i annen halvdel av 1850-åra. Trefellingsmaskina besto av et kraftig tverrstilt sagblad, som var drevet av et system av tannhjul, som to mann satte i bevegelse med sveiver. Sagbladet kunne rettstilles, slik at det også kunne brukes til kapping. På slutten av 1870-åra ble trefellingsmaskinene videreutviklet ved at man påmonterte dem en liten dampmaskin med et stempel som drev sagbladet fram og tilbake.

*Det tredje skritt i utviklingen av motorsaga var bensinmotoren, som ble forsøkt kombinert med teknologi for trefelling i åra like før første verdenskrig. De første ”motorsagene” besto av en klart atskilt motordel, med ofte store og tunge bensinmotorer, og en sagdel, som enten ble utformet som et sagblad eller et løpende kjede. Til sammen kunne vekten av motor og sag komme opp i godt over 30 kilo. Enkelte modeller veide angivelig over 120 kilo! Tiden omkring første verdenskrig var preget av eksperimentering med ulike løsninger. Ikke minst tok det tid før man frigjorde sageteknikken fra sagbladet. De første motorsagkonstruktørene prøvde seg både med kjeder med skjærende tenner, bandsagblad og rette sagblad som beveget seg fram og tilbake. Noen konstruktører prøvde seg også med sirkelblad. I løpet av 1920-åra skjedde et nytt teknologisk gjennombrudd for kjedeteknologien, samtidig som motordelen og sagdelen ble integrert til et helhetlig redskap.  

*Den fullt utvikla motorsaga oppstod om lag samtidig med kjedebremsa i form av avvibrerte handtak og eksosvarme i handtaka på proffsagene.