Motorsag: Forskjell mellom sideversjoner

Et viktig aspekt i diskusjonen om innføringen av motorsaga i Norge var hensynet til skogsarbeidernes helse. Men saga var tvetydig på dette punktet: Hvis vi ser på oversikten over antall ulykker i skogbruket i perioden fra 1947 til midten av 1970-tallet, så ser vi en kalr reduksjon fra mer enn 3700 skader til i underkant av 400. I samme periode forsvant selvsagt også en mengde arbeidsplasser i skogen, så tallene kan ikke avleses direkte. Hvis vi i stedet ser på antall ulykker pr. 1000 årsverk i skogbruket, finner vi at antall ulykker ble mer enn halvert, fra 127/1000 i 1947 til 54/1000 i 1976. Altså en klar forbedring på dette punktet. Samtidig ble imidlertid ulykkene alvorligere, noe vi kan avlese ved å se på antall arbeidsdager som gikk tapt per ulykke: I 1947 gikk i gjennomsnitt 85 arbeidsdager tapt ved en ulykke i skogen. To tiår senere var tallet økt til 136. Sagt på en annen måte: Motorsaga førte til færre, men verre ulykker. Bruk av øks, håndsag og barkespade hadde resultert i mange mindre skader og mindre alvorlige uhell i skogen. Motorsaga endret dette mønsteret og førte med seg færre, men betydelig mer alvorloge skader.

Kilder:

Stortingsforhandlinger 1947: St. prp. Nr. 157 (1947). Bevilgning av kr. 1 800 000 til innkjøp av motorsager.

Stortingsforhandlinger 1947: Tidende, St.: s. 1999-2011.

Stortingsforhandlinger 1948: St. prp. Nr. 124 (1948). Om statstilskott til nedsetting av prisen på motorsager.

Stortingsforhandlinger 1948: Tidende, St.: s. 2333-2359.  

Vevstad, Andreas: ”Motorsaga – fra tømmerfellingsmaskin til håndredskap”, i Tore Fossum (red.) Årbok for Norsk skogbruksmuseum, nr. 9 (1978-1981), Elverum 1981: s. 9-124.