Munkeby kloster: Forskjell mellom sideversjoner

m
Korrigert beskrivelse av plassering
(tillegg + redigering)
m (Korrigert beskrivelse av plassering)
 
(11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Munkeby kloster]]''' er ruinene etter et myteomspunnet kloster ved Fron i [[Levanger kommune]] i [[Nord-Trøndelag]]. Det var lenge uvisst hva ruinene hadde vært, og man spekulerte lenge både i om ruinene var etter en tradisjonell «Annexkirke», og om kirken var viet Sankt Brettiva. De lokale historiene mente ruinene stammet fra et [[Cictercienserordenen|cicterciencerkloster]], og dette skulle vise seg å stemme.  
{{thumb|Munkeby kirkeruin.JPG|Ruinene etter Munkeby kloster.|[[Dag Bertelsen]]|2011}}
'''[[Munkeby kloster]]''' er ruinene etter et myteomspunnet kloster i gamle Frol kommune i [[Levanger kommune]] i [[Nord-Trøndelag]]. Det var lenge uvisst hva ruinene hadde vært, og man spekulerte lenge både i om ruinene var etter en tradisjonell «Annexkirke», og om kirken var viet Sankt Brettiva. De lokale historiene mente ruinene stammet fra et [[Cistercienserordenen|cisterciencerkloster]], og dette skulle vise seg å stemme.  


I 1906 var professor Alexander Bugge i [[Vatikanets]] arkiv, og fant der et svarbrev fra pave Sixtus IV på en anmodning fra en abbed Stephanus av [[Nidaros]] som ba om lov til å gjenreise klosteret ved Munkeby. Brevet er datert 23. desember 1475, og er regnet som det endelige beviset på at ruinene stammer fra klosteret. Det er antatt at dette er samme mann som munken «Hellig Stephan» som utmerket seg med sitt strenge levnet i Tautra kloster. Det er ikke funnet spor eller dokumentasjon på at abbeden klarte å gjennomføre gjenreisingen, selv om han skal ha fått tillatelse til dette. Derimot kommer navnet opp igjen i forbindelse med gjenreisingen av et kloster i Dalarne i Sverige i 1486. En kirke i [[Skogn kommune|Skogn]] er omtalt som «Sankt Brettivas kirke» i dokumenter fra 1488, og det kan være denne som har ført til forvirringen omkring Munkeby-ruinene selv om den sannsynligvis tilhørte klosteret i Dalarne.
I 1906 var professor Alexander Bugge i [[Vatikanet]]s arkiv, og fant der et svarbrev fra pave Sixtus IV på en anmodning fra en abbed Stephanus av [[Nidaros]] som ba om lov til å gjenreise klosteret ved Munkeby. Brevet er datert 23. desember 1475, og er regnet som det endelige beviset på at ruinene stammer fra klosteret. Det er antatt at dette er samme mann som munken «Hellig Stephan» som utmerket seg med sitt strenge levnet i Tautra kloster. Det er ikke funnet spor eller dokumentasjon på at abbeden klarte å gjennomføre gjenreisingen, selv om han skal ha fått tillatelse til dette. Derimot kommer navnet opp igjen i forbindelse med gjenreisingen av et kloster i Dalarne i Sverige i 1486. En kirke i [[Skogn kommune|Skogn]] er omtalt som «Sankt Brettivas kirke» i dokumenter fra 1488, og det kan være denne som har ført til forvirringen omkring Munkeby-ruinene selv om den sannsynligvis tilhørte klosteret i Dalarne.


Munkeby kloster er sannsynligvis et datterkloster av et svensk eller engelsk kloster, og antageligvis etablert i samme tidsperiode som [[Lyse kloster]] og [[Hovedøen kloster]], rundt midten av 1140-tallet. Hvorfor klosteret ble fraflyttet vites ikke, men mye tyder på at klosteret alt var fraflyttet da [[Tautra kloster]] ble innviet i 1207, ikke langt unna. Tautra kloster overtok Munkebys eiendommer og gods - og ble et velholdent kloster.
Munkeby kloster er sannsynligvis et datterkloster av et svensk eller engelsk kloster, og antageligvis etablert i samme tidsperiode som [[Lyse kloster]] og [[Hovedøen kloster]], rundt midten av 1140-tallet. Hvorfor klosteret ble fraflyttet vites ikke, men mye tyder på at klosteret alt var fraflyttet da [[Tautra kloster]] ble innviet i 1207, ikke langt unna. Tautra kloster overtok Munkebys eiendommer og gods - og ble et velholdent kloster.
Linje 7: Linje 8:
Klosterkirken var i bruk helt til 1589 som soknekirke. Området rundt ruinene er i likhet med Tautra kloster omtrent ikke utgravd. Det ble i 1906-10 ryddet for rasmasser, men noen fullstendig utgravning ble ikke foretatt. Munkeby kloster ble i 1967 en del av [[Fortidsminneforeningen]]s eiendommer.
Klosterkirken var i bruk helt til 1589 som soknekirke. Området rundt ruinene er i likhet med Tautra kloster omtrent ikke utgravd. Det ble i 1906-10 ryddet for rasmasser, men noen fullstendig utgravning ble ikke foretatt. Munkeby kloster ble i 1967 en del av [[Fortidsminneforeningen]]s eiendommer.


Ruinene viser en typisk cictercienserkirke i form av et kors. Skip og kor har samme bredde, og det er lagt et kapell på hver side av koret. De utvendige målene er 34 x 10 meter, med kapell på 5,3 x 5 meter (det nordre) og 5,5 x 4,8 meter (det søndre). Det er også spor etter flere portaler og vinduer som stemmer overens med cictersiensernes byggetradisjon.
Ruinene viser en typisk cistercienserkirke i form av et kors. Skip og kor har samme bredde, og det er lagt et kapell på hver side av koret. De utvendige målene er 34 x 10 meter, med kapell på 5,3 x 5 meter (det nordre) og 5,5 x 4,8 meter (det søndre). Det er også spor etter flere portaler og vinduer som stemmer overens med cictersiensernes byggetradisjon.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Ekroll, Øystein: ''Munkeby - Tautra. Cisterciensermunkenes klosterruiner i Trøndelag''. Utg. Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling, 2003.
*Ekroll, Øystein: ''Munkeby - Tautra. Cisterciensermunkenes klosterruiner i Trøndelag''. Utg. Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling, 2003.
*Gervin, Karl: ''Klostrene ved verdens ende''. Utg. Pax forlag, 2007.
*Gervin, Karl: ''Klostrene ved verdens ende''. Utg. Pax forlag, 2007.
*[http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/21/22 Munkeby klosterruin] på Fortidsminneforeningens nettsider.
*[https://fortidsminneforeningen.no/museum/munkeby-klosterruin/ Munkeby klosterruin] på Fortidsminneforeningens nettsider.


==Eksterne lenker==


[[Kategori:Kirker i Levanger kommune]]
* {{kulturminne|7018}}
 
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Klostre]]
[[Kategori:Klostre]]
[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]
[[Kategori:Ruiner]]
[[Kategori:Ruiner]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
{{artikkelkoord|63.73039|N|11.38542|Ø}}
{{bm}}
22

redigeringer